San Leonardo – Passo Giovo – Passo di Pennes – Passo Mendola –
Passo di Manghen – Cavalese
DAG 4: Mandag 3.9.2018
Dette er første skikkelig alpedag og vi våkner til lettskyet vær med knallblå himmel mellom hvite skyer. Etter en god frokost er vi på veien allerede ti på ni. Etter tanking litt lengre nede i gata er vi på SS44 og på vei opp til Passo Giovo (Jaufenpass). Vi får merke at det er en del trafikk allerede i de første svingene i skogen opp fra San Leonardo, og en lokalbuss gjør dessuten til ytterste for å holde igjen trafikken. Nesten oppe tar vi en rask stopp for røyk og bilder på parkeringsplassen nedenfor Enzian hütte. Utsikten er fantastisk allerede her. Vi er på ca. 2000 meters og har omtrent 100 høydemeter igjen før vi er ved Eidelweisshütte og rutas høyeste punkt 2094 m.o.h. Enda bedre utsikt og flere bilder og nok en røyk og vi er på vei ned i retning Sterzing.
Vi skal inn på SS508 som skal ta oss over Passo di Pennes (Penser Joch). Før vi kommer så langt vil GPS’en at jeg skal ta av til høyre inn på en mindre vei som etter kartet faktisk skal føre oss til SS508. Men det blir bråstopp og vi må gjøre en U-sving. Etter dette er jeg litt mer til GPS’ens anbefalinger, men det ender likevel med et par bomturer. Vel inne på SS508 møter vi et skilt som forteller at veien er stengt på grunn av veiarbeid etter eller annet sted langt der framme. Vi tar sjansen, og ganske riktig, etter en liten stund møter vi flere motorsyklister og ingen signaliserer noe som kan tyde på at veien faktisk er stengt.
Veien klatrer opp gjennom skogen i mer eller mindre forutsigbare slyng og byr på underholdende kjøring. Idet vi kommer til veiarbeidsområdet får vi grønt lys og sniker oss forbi de bakerste bilene på direkten. Det er bare noen kilometer til toppen og en ny pause og fantastisk utsikt over fjellene i sør og nord. Vi er på 2211 m.o.h. og slett ikke alene. Klokka er bare halv tolv og vi har allerede hatt masse underholdende kjøring. Og mens vi venter her oppe får vi se en gjeterhund utfolde seg mens den sanker en flokk kviger.
For en dag! Og det er ikke slutt, men før vi setter kursen sørover i retning Bolzano og neste pass tar Knut en liten etterfylling av motorolje mens han godsnakker med BMW’n sin. Vi kjører ned Sarndalen som tidvis byr på underholdende kjøring, men vi blir holdt igjen av trafikken. Vi sniker oss utenom Bolzano sentrum og finner SS42 som skal ta oss over neste pass. Det er en god del trafikk, og det går i rolig tempo mellom vinrankene som omkranser veien, SS42 er en del av Strada del Vino som starter i Bolzano som absolutt verdt en tur i seg selv for vinelskere. Det er godt skiltet til Mendelpass og Passo Mendola, men avkjøringen kan komme litt brått på.
Fartsgrensen her legger ikke til rett for fartsorgie, men du verden for en vei og for noen svinger. Kjøremessig er starten av Passo Mendola (Mendelpass) et virkelig høydepunkt. Så kniper de på bredden og det blir trangt og oversiktlig. Passet er bare 1362 meter høyt, men når vi stopper i sving 8 for å nyte utsikten er vi allerede på 1190 meters høyde og har en fantastisk utsikt over Adigedalen. Mens vi står her får vi selskap av en tysker som er ute og lufter sin gamle og originale Kawasaki Z900.
Vi rekker en stopp til før vi er oppe, men i det trangeste partiet er det både trangt å parkere og ikke veldig god utsikt, så sving 8 var et godt valg. Vel oppe tar vi en god lunsj. Den opprinnelige planen for dagen var forholdsvis ambisiøs, og inkludere Passo de Manghen. Det er heller ikke blant de høyeste og mest spektakulære passene, men kjøremessig skal det være blant de bedre. Tidsmessig er vi godt i rute og alle er innstilt på en liten omvei sørover.
Etter lunsjen fortsetter vi SS42, tar en av GPS’en anbefalt snarvei (litt risikabelt egentlig, men det går bra), så holder vi kursen retning SS43 og følger deretter strakeste veien til Trento uten å bruke motorveien. Vi kjører øst for Trento, inn på SS47 og passerer Lago di Caldonazzo. Vi tar av ved Borgo Valsugana og kjører inn på SP109 og gjennom Borgo Valsugana sentrum og inn på SP110 som blir SP31. Det er litt uoversiktlig idet SP31 og SP65 møtes, men vi holder høyre og følger skiltingen til Passo Manghen.
Den første strekningen er oversiktlig og med fantastisk utsikt over Brentadalen, så går veien inn en trang dal og tett skog, samtidig som det blir både smalere og mindre oversiktlig. Dette er ikke for den som har det travelt på tur, og tempoet legges på et nivå med god sikkerhetsmargin. Det går forsiktig og jevnt oppover, men så begynner klatringen og her er veien smal og svingene veldig krappe. I de krappeste svingene kjenner jeg litt på at RS’en nok kunne hatt litt jevnere gange ved gasspådrag på lave turtall. Men du verden for en vei, og vel opp på 2042 meters høyde er vi fortsatt omgitt av skog. Veien ned på nordsiden går ned til Val di Fiemme og ligger ikke noe tilbake for veien opp på sørsiden når det gjelder svinger og krevende kjøring.
Vel framme på Hotel San Valier i Cavalese er vi godt fornøyd med dagen. Klokka er ti på seks og det har vært til dels krevende kjøring, men også etapper hvor vi har danset gjennom svingene og virkelig funnet rytmen. Og utsikt – det kan de italienske fjellene virkelig by på.
Dagens etappe: km 277
Read about the other stages on Il grande tour nelle Alpi 2018 here:
Day 1 + 2, Day 3, Day 4, Day 5, Day 6, Day 7 + 8 + 9.