Hemsedal – Loen

Fjell og fjorder

Skålatårnet var målet for helgens tur. Jeg toppet den med en fantastisk motorsykkeltur over fjell, gjennom daler og langs fjorder til Loen.

Skålatårnet er vårt mål og turens høyeste punkt, og vi har bestilt rom på Hotell Loenfjord for helga. Men først skal jeg nyte noen mil asfalt. Jeg har tatt ut noen avspasseringstimer og kommer av gårde fra Oslo ved ett tida. Målet er å rekke til hotellet mens det enda er middagsservering, det vil si ankomst før klokka ni.Rutevalget var enkelt nok, Riksvei 7 til Gol, deretter opp til Hemsedal, over fjellet til Borlaug, E16 ned til Lærdal, riksvei 5 videre og ferje fra Fodnes til Mannheller, deretter Sogndal og Fjærland, E39 fra Skei til Byrkjelo og siste etappe på vei 60 over Utvikfjellet og inn Innvikfjorden forbi Olden til Loen. 445 km og i følge navigatøren ca. 7 timers kjøring. Det skulle gå på akkurat når jeg la inn stopp for tanking, fotografering og en liten matpause.

Kona har kjørt i forveien sammen med hunden. Jeg gleder meg som en unge til turen. Jeg gjorde alt klart i går kveld og etter sykkelturen hjem fra jobben, går jeg gjennom dusjen og rett i kjøreklærne. Kamera er montert og klare, det jeg trenger for turen ligger i tankveska og noen ekstra klær i Oxford-veska på baksetet. Været er akkurat som fortjent, lettskyet og med behagelig temperatur.

Jeg stresser ikke og turen til Hemsedal går i behagelig, men radig tempo. Jeg tar en tur innom butikken for å hamstre litt mat til en rast på Hemsedalsfjellet. Mørkedalen, porten til fjellet, og det heter faktisk det på begge sider av fjellet, viser seg fra sin beste side og følelsen av å være på tur siger for alvor inn. Det er ikke spesielt krevende kjøring, men for en deilig følelse det er å strekke ut over fjellet. Jeg finner flyten og nyter de lange åpne strekningene. På vei vestover – med dette utsynet og noe godt i vente på den andre siden – gjør det ikke noe at det mye rett fram. Det er skuffende lite geiter på fjellet i år, men svingene ned til Borlaug skuffer aldri, og bare mye trafikk ødelegger flyten.

Jeg får øye på ferja på Fodnes akkurat idet den stikker fra kai. Der røyk jeg på en halvtimes venting, men det står biler foran meg i køen, så jeg er ikke den eneste som ble stående igjen.

Ved Mannhelleren er jeg heldig og blir sluppet av først. Været holder seg, og det er herlig kjøring inn til Sogndal. Trafikken avtar hele tiden, og etter Sogndal har jeg stort sett veien alene. Det er fantastisk å være på tur igjen. På 80-tallet var jeg over fjellet vestover 4- 5 ganger i løpet av sommeren, i år blir det denne ene turen og jeg nyter den i lange drag når veien smyger seg i myke svinger langs Dalavatnet opp Frudalen og inn Frudalstunnelen.

På vestsida av Frudalstunnelen får jeg et glimt av Fjærlandsfjorden før det bærer inn i Bergstunnelen. Når jeg kommer ut av tunnelen ligger bunnen av fjorden og Fjærland foran meg. Bremuseet ligger til venstre, mens jeg sikter meg inn på Bøyadalen.

Av en eller annen grunn er gresset ufattelig grønt her, det er da andre steder det er grønt gras, men dette er så uvanlig grønt. Kanskje det er brevatnet som bidrar. Jeg følger elva og opp Bøyadalen. Bøyabreen henger nå høyt i fjellveggen. Første gang jeg kjørte her lå bretunga helt nede i dalen. Men det er fortsatt fascinerende å se breen høyt der oppe og ei lita stund har jeg den rett framfor meg på vei opp dalen. Så svinger veien til venstre inn i Fjærlandstunnelen.

På den andre siden er det utsikten over Kjøsnesfjorden som møter meg, grønn ligger den der og strekker seg mot Jølstravatnet. Nede ved fjorden, etter Stylsnestunnelen ligger svingene og venter. Svingene bølger fram og tilbake i myke slyng langs fjorden og er verdt en tur alene. Jeg må ta dem to ganger. Og endelig møter jeg geitene også! I Skei, innerst i Jølstravatnet, svinger jeg nordover på E39 som jeg følger gjennom vakre Votedalen til Byrkjelo.

I Byrkjelo tar jeg vei 60 nordover. Veistandarden over Utvikfjellet er til dels dårlig, men utsikten, bakover på vei opp fjellet og ut over Innvikfjorden på vei ned på nordsida, er fantastisk. Turen langs fjorden inn til Olden og deretter Loen, er en praktfull avslutning og jeg får et glimt av morgendagens turmål Skåla og kan skimte tårnet på toppen. Og middagen venter!

Ting å gjøre i Loen:

Skålatårnet
Vår tur opp til Skålatårnet (1843 m.o.h.) var en innertier, selv om været ikke var helt på vår side. Turen opp er også kalt Norges lengste motbakke, om den er det skal ikke jeg gå god for, men bratt og langt er det og utsikten fra toppen – den må bare oppleves. Det er mulig å overnatte i tårnet, men på de mest trafikkerte dagene skal du være tidlig ute for å sikre deg en av de 20 sengeplassene.

Via Ferrata Loen
Loen har mer enn Skålatårnet å by på. Loen Active tilbyr flere aktiviteter og en av de mest populære er Via Ferrata Loen, eller Jernstien. Dette er en klatresti som toppes med forseringen av 120 meter lange Gjølmunnebrua som er 760 m.o.h. Selve jernstien avsluttes på 880 m.o.h., mens turens høyeste punkt er Høgd Hoven på 1010 m.o.h. Anbefales for de høydesterke.

Dagsturer på veien
Loen er også et fint utgangspunkt for dagsturer og en tur til Briksdalsbreen er absolutt innen rekkevidde, og vil du kjøre motorsykkel og nyte naturen kan turen til Stryn og gamle Strynefjellsvei anbefales. Og utnytter du dagen kan også rekke en tur til Geiranger og Dalsnibba og likevel være tilbake til middag på hotellet.

Nyttige lenker:

Hotell Loenfjord
Hotell Alexandra
Sande Camping
Tjugen Camping
Norsk Bremuseum, Fjærland
Skålatårnet
Loen Active
Briksdal Adventure
Via Ferrata Loen
Gamle Strynefjellsvegen
Dalsnibba


NB! Google Maps kan endre en rute hvis den inkluderer en vei som er stengt (for eksempel vinterstengt) på det tidspunkt du ser på ruten.