Tour des Alpes 2023 – I

Starten

Det hadde vært en lang prosess å komme hit, men nå står vi på Hjortneskaia og er klare for første etappe til Kiel. Jeg hadde brukt en del timer på kartet og på PC’en før vi kom så langt. En stund planla jeg for en tur for fire. Så ble det to, noe som ga rom for ny disposisjon av tiden. To er mer effektive enn fire, og vi kan legge inn litt lengre dagsetapper både i km og tid. Med bare 8 kjøredager til disposisjon var ikke det noen ulempe.

Oslo – Kiel

Vi er ikke alene på Hjortneskaia i dag; noen står på startstreken for sine eventyr, større eventyr enn vårt, mens andre er på vei hjem etter eventyrlige mil i Norge, Finland og Sverige. Bror går hvileløst rundt og tar noen siste jobbtelefoner mens vi venter på klarsignal for ombordkjøring. Jeg kjenner den sitrende spenningen som alltid kommer på starten av en tur. Hva vil de neste dagene by på? Bror har det likedan, men samtidig har vi begge en dempet entusiasme for akkurat startetappen, men vi ser at det har åpenbare fordeler å starte med en båttur.

Jeg kjenner ofte på den spente sitringen før motorsykkelturer, selv om det bare er en dagstur i Telemark kan den komme. Nå kjenner jeg i tillegg på at litt mer alvor. Jeg har jo tross alt planlagt en ganske ambisiøs rute, og selv om jeg har vært på mange turer i Alpene, er det alltid forbundet med en viss usikkerhet. Vi skal fylle dagene, men samtidig ikke måtte stresse. Å beholde roen og ta ting som de kommer skal vise seg å være en god egenskap de neste dagene.

Kiel – Haßmersheim : 720 km

Etter en god natts søvn og en grei frokost nærmer vi oss Kiel. Været er på vår side og livet smiler til oss da vi ruller av ferga og etter hvert ut på det tyske motorveinettet. Første etappe skal ta oss til Haßmersheim. En 710 kilometers etappe bør gå greit, men starter allerede i Kiel med en liten feilnavigering og så er vi på en 720 kilometers etappe før vi vet ordet av det. Så er vi i gang.

Jeg liker Autobahn. Motorveistrekningene gjennom Sverige og Danmark er kjedelig, men på de tyske motorveiene skjer det noe hele tiden. Jeg liker den dynamikken og energien i kjøringen. En må være årvåken hele tiden, og kjøre aktivt. Det er alltid noen som kjører sakte, andre som kjører fortere enn de strengt tatt bør. Kunsten er å finne balansen mellom disse ytterpunktene, det trigger meg.

Trafikken sørover mot Hamburg flyter fint, men så melder GPS’en om 110 minutters forsinkelse. Vi velger en omkjøring og plutselig er vi ved Reperbahn, midt i Hamburg sentrum. Her ser det helt annerledes ut enn da jeg var her sist, i 1974 😊 Det er sikkert like fargerikt på kvelds- og nattetimer nå også, men nå på midt på dagen er det ganske bleke saker.

Vi kommer oss ut på A7 igjen sør for Hamburg. Vi er ikke sikre på at vår umleitung lønte seg i tid, men vi fikk i alle fall sett litt av downtown Hamburg, og ikke bare seksfelts motorvei og de fine flisene i Elbtunnel. Nå er vi klare for å svelge unna noen autobahnmil. Brors GS 1250 spiser milene overbevisende komfortabelt. 750X’en har ikke samme komfort, men overrasker positivt og livet er herlig og uten bekymringer. I alle fall for en stund. Ved neste tanking, ved Hildesheimer Börde, tar vi en etterlengtet bockwürst mit brötchen und senf og nyter den i skyggen av et tre. Vi har kommet til varmen nå og letter på antrekket.

Vi har ikke kjørt mange milene før GPS’en igjen kommer med en humørdempende melding – nok en stau, også denne gangen av den store sorten. Det dukker ikke opp noen omkjøringer og vi velger å kjøre forsiktig mellom filene. Det funker, og selv om det går i bare 30 – 40 km/t er vi i farta. Tyskerne er ikke spesielt glade i denne løsningen, og vi passerer flere motorsykler som ligger pent i køen, mens andre legger seg på veiskulderen, noe som i alle fall blir slått hardt ned på. Vi slipper forbi et par motorsyklister som har det mer travelt enn oss og er fornøyd med tempoet, og vi er begge glade for at vi lot sidekoffertene stå igjen i garasjen hjemme.

Køer gir seg som regel, og fire mil kø er unnagjort når det løsninger igjen. Selv om det er stor trafikk, får vi flyt i kjøringen. Så mye at vi optimistisk tar en tur innom Fulda og handler litt MC-utstyr, men også for å vindushoppe mc-stasj, og dessuten er jo Fulda en vakker by.

Jeg mente jeg hadde lagt opp en rommelig kjøreplan for dag én, men når skyggene ligger lange foran oss innser vi at vi får problemer med å rekke hotellet før kjøkkenet stenger. Vi passerer heller ingen spisesteder langs veien den siste halvtimen. Haßmersheim er en trivelig liten by og etter ni på kvelden kan vi kose oss med god drikke – men vi må skuffet konstatere at kjøkkensjefen har gått hjem. Noe å spise er det ikke mulig å oppdrive på hotellet, og heller ikke noe annet sted i byen. Så det blir god drikke og snacks til «middag». Akkurat nå er jeg spesielt glad for at det er Bror jeg er på tur med – han stresser ikke.

Vår overnatting i Haßmersheim:
Gasthof Hotel Adler, Marktstraße 50, D-74855 Haßmersheim
E-post: Mail@adlerlammhotel.de. Tlf.: +49 (0) 6266 1522

Haßmersheim – Martigny : 604 km

Neste morgen er vi på beina når frokosten åpner, forresten en veldig god frokost. Vi pakker oss ut av hotellet. Selv om vi begge hadde orden på pakkingen helt fra start, er det alltid rom for forbedringer og vi bruker litt ekstra tid på å justere bagasjen. Dagens etappe til Martigny er også ambisiøs hva antall kilometer angår. Vi skal ta oss til A81, deretter kjøre via Stuttgart, videre til Zürich og Altdorf før vi skal sikte oss inn på Sustenpass og Gimselpass. Der er planen.

Vi starter dagen med underholdende landstrasse-kjøring langs Neckar ned til Neckarsulm før vi entrer autobahn og følger skiltingen i retning Stuttgart. Vest for Stuttgart er A81 stengt. Det er søndag formiddag, og vi er ikke alene på veien. Vi greier å komme inn på en anbefalt omkjøring før det stopper helt. Dette er tydeligvis en stor trafikkdag, og veiene gjennom de mange dorfene er ikke dimensjonert for slik trafikk. Dette tar tid og omkjøringen blir mer kaotisk enn fryktet. Vi er allerede skikkelig bakpå tidsmessig. Og det før vi har rukket å få følelsen av å ha startet på dagens etappe.

Etter mye krøll kommer vi oss ut på motorveien sør for Stuttgart og kan fortsette på den planlagte ruta vår. Vi har mistet mye tid og bestemmer oss for å stryke Sustenpass og Grimselpass fra dagens rute.

Men vi kan ikke kjøre bare motorvei, så vi legger inn en avstikker forbi Gstaad og Col du Pillon (1546 m.o.h.) for å få en liten smak av Alpene før vi kommer til Martigny. Det er deilig å komme av motorveien og vi nyter veien over Col du Pillon.

Etter et kort møte med motorveien igjen er vi i Martigny. Hotellet er greit, de fleste gjestene er motorsyklister, noen mer landveisfarende enn oss og med «proffere» utrustning. Vi får anbefalt en restaurant i nærheten og i kveld kan vi supplere god drikke med god mat – det blir en bedre avslutning på dagen enn vi hadde i går. Dagen ble ikke helt som planlagt, men begivenhetsrik og turen over Col du Pillon var en flott avslutning – og i morgen skal vi til fjells for alvor.

Vår overnatting i Martigny:
Hotel du Stand, Avenue du Grand St Bernard 41, 1920 Martigny-Ville
E-post: mail@hoteldustand.ch. Tlf.: +41 27 772 15 06

Les også:
Tour des Alpes 2023 – II, Opp i fjellene