
BMW’en skulle tilfredsstille ønsket om å ha et prosjekt og noe å vedlikeholde, men selv en 21 år gammel BMW krever lite vedlikehold. Derfor fulgte jeg med på Finn.no for å finne et passende «prosjekt». Jeg var ikke interessert i noe andre allerede har skrudd i filler, jeg var heller ikke interessert i noe som ville kreve en full restaurering – er for utålmodig til det. Noe som er kjørbart, men som krever en nennsom hånd for å holdes i gang og som er enkelt å skru på ville passe.
Mai 2020
Da dukket denne 40-åringen opp. Litt i overkant for mitt budsjett, men SR 500’er som ikke er bygd om til caféracere eller bratbikes er ikke lett å oppdrive, så jeg slo til. Mandag 25. mai fikk jeg med junior på en tur til Halden for å plukke opp SR’en. Vi kjørte indre veier og hadde en utrolig fin tur. Det var en usedvanlig fin maidag – en av den varme sorten. Toppers forhold for å hente en ukjent 40 år gammel sykkel.
Førsteinntrykket var veldig bra, og mye bedre enn jeg hadde forventet. Ikke noe rammerust og ikke aluminiumskorrosjon å snakke om. En liten bulk i tanken og litt skabbete lakk på tank, hekk- og sidedeksler får en tåle. Etter litt tråkking fikk vi den i gang. Det er lenge siden jeg har kjørt motorsykkel med kickstart og en med bare kickstart har jeg ikke kjørt siden jeg var 19 og kjørte Suzuki GT 380. Det hele virket litt skremmende. GT 380’en med tresylindret totaktmotor startet omtrent bare en så hardt på kicken, det gjør ikke SR 500’en. Og jeg var spent på hvordan dette ville gå. Vi stanser og tanker i Rakkestad, og gjett hva – SR’en starter på første tråkk.
Espen hadde kjørt til Rakkestad og var imponert over hvor lettkjørt SR’en er, og at draget på lave turtall imponerer er forståelig når en kommer fra en vesentlig mer turtallshungrig 20 år gammel GPZ 500. Jeg overtar i Rakkestad og blir overrasket over hvor lett dette er å kjøre. Minner om en lettvekter, svinger lett, litt nervøs på styringen kanskje, og det styrelageret – ja det trenger en skikkelig oppstramming. Bremsene holder ikke moderne klasse, men kanskje det er mulig å gjøre noe med det på sikt. Den frekke lyden fra den korte eksospotta er definitivt for høy, og erstatningspotta som fulgte med må nok på.
Jeg sitter veldig komfortabelt, spesielt i landeveishastighet føler jeg meg virkelig hjemme. På motorveien blåser det friskt, men jeg skulle nok holde ut noen mil i den farten også. I det vi nesten er hjemme kommer det en sjenerende og hvinende lyd som jeg ikke greier å lokalisere. Jeg hadde lagt merke til at kjedet var i strammeste laget før vi startet fra Halden, men satset på at det skulle gå bra hjem. Det gjorde det på en måte ikke. Da vi kom hjem var kjedet stramt som en pianostreng, det hjalp å snurre bakhjulet, og det virker som kjedet ikke har jevn lengde. Men det var ikke herfra den hvinendelyden kom, det merket jeg et par dager senere – lyden kom fra speedometeret og det var helt tydelig at det var noen tannhjul som ikke var i inngrep og forklarte også hvorfor speedometernåla hadde begynt å danse.
Jeg hadde egentlig tenkt at jeg skulle bruke sykkelen litt utover sommeren. Men så ble det veldig lite motorsykkelkjøring av forskjellige grunner. Jeg begynte derfor å skru på SR’en, og det skulle vise seg at jeg hadde nok å holde på med:
- Justerte kjede og konstaterte at det hadde ujevn lengde
- Festet drevet foran
- Justerte styrelager, det var skikkelig slarkete
- Smurte kabler og skiftet clutchkabel
- Justerte bakbremsen
- Overhalte bremsepumpe foran
- Overhalte bremsekalliper foran
- Montert nye bremseslanger
- Overhalt originalforgasser
- Rettet forskjermen
- Rettet kjedekassen
- Justerte kamkjedestrammingen,
- Justerte ventiler
- Åpnet dynamo, fant en løs skrue innenfor rotoren
- Skiftet skrue på tenningspickupen
- Smurt alle smørepunkt
- Gikk over og kontrollerte alle skruer/muttere og skiftet til korrekt dimensjon og type der det var nødvendig
- Skiftet olje og oljefilter og monterte nye pakninger og monterte manglende O-ringer
- Monterte den store eksospotta
Målet var ikke å gjøre en restaurering, men det var noen ting jeg bare måtte gjøre. Det første innkjøpet var enkelt; rett på eBay og få tak i et nytt speedometer. Jeg var ikke fornøyd med forgasser og luftfilterløsningen, selv om det fungerte var det ikke slik det skulle være. Den originale forgasseren fulgte med på kjøpet så jeg kjøpte et repsett og overhalte den. Jeg kjøpte en brukt luftfilterboks på eBay. Etter en vask var den som ny og monteringen var enkel, med to nye gasswire var den originale forgasseren på plass.
Deler som var ødelagt stod på lista over ting jeg ønsket å fikse. Kosmetisk var for- og bakskjerm også modne for utskiftning. På forskjermen var krommen slitt bort på grunn av at clutchwiren hadde ligget innpå med den delen av wiren som har utvendig stålskjerming. Jeg la om clutchwiren slik at den ikke kommer i kontakt med forskjermen. Bakskjermen var også nedslitt og manglet krom, antagelig på grunn av at den sammen med baklykten hadde fungert som bagasjebærer. Kjedekassen var forvridd og hadde masse bulker. Ny for- og bakskjerm og kjedekasse ble bestilt og montert. Lakken på tanken og sidedekslene bærer preg av tidens tann, men jeg tenker at det får de gjøre. Dekselet bak på setet var derimot brukket og frynsete i kantene og ble erstattet av et nytt og lakkert og dekorert med originalfarger – i alle fall så nær vi kunne komme.
Mens bakdekket er forholdsvis nytt var fordekket godt slitt og dessuten 12 år gammelt. Nytt fordekk som matcher bakdekket ble bestilt og montert sammen med ny slange. Bakbremsen ble justert og fungerer utmerket. Forbremsen var derimot ikke like imponerende og jeg bestilte repsett både til bremsepumpe og kalliper og overhalte begge deler inkludert lakkering. Alt ble montert tilbake med nye bremseslanger og bremseklosser. Jeg demonterte også styrestammen og lakkerte gaffelklemmene. Fikk samtidig sjekket styrelagrene som allerede var oppgradert med koniske lagre og som med litt ny smurning og en grunnleggende justering ble som nye igjen.
Den korte eksospotta som stod på da vi hentet sykkelen var flekkete og veldig stygg. Kan se ut som den sammen med kjedekassen en gang har fått en dusj batterisyre. Som et lite prosjekt på tampen etter å ha gjort alt det andre på lista, gikk jeg på med 1500 vått slipepapir og greide å slipe bort alle flekkene og polere potta tilbake til den opprinnelige glansen. Fikset også festene, så nå er den klar til å monteres hvis jeg skulle få lyst på litt mer lyd.
Den siste store tingen i prosjektet var å få motoren i gang. Da jeg tok av generatorsvinghjulet og timing platen, hadde jeg ikke merket av timingplatens posisjon. Ved montering var jeg ikke helt sikker på innstillingen og bestemte meg for å bruke fabrikkmerkene. Jeg var ikke overbevist om at dette var riktig, og jeg ville sjekke tenningsinnstillingen. Da oppdaget jeg at det Haynes manual refererte til et annet sett med tenningsmerker enn de på svinghjulet på min SR 500. Så her har jeg noe å ordne opp.
SR’en blir parkert langs R 1100 RS’en innerste i garasjen og vil være der til våren. Jeg vil alltid finne noen mindre ting å fikse på og ha en unnskyldning for å ta den ut av dvalemodus. Så langt har SR 500’en gitt meg mye glede – nå gleder jeg meg til å få kjørt også – neste sommer?

Mai 2021
Våren kom og SR’en stod der i all sin glans og klr for eventyr. Jeg kjørte nå med original forgasseren. Motoren startet lett og gikk upåklagelig. Sterk i bunnen av turtallsregisteret og med skikkelig stamina i den øvre delen av turtallsregisteret. Det ble et par veldig fine turer, før det gikk skikkelig skeis. Jeg skulle til Sarpsborg og hente en del til tankveska til RS’n og tenkte det var en fin tur for SR’en. Det hele startet fint, men ved Råde begynte motoren å gå litt luggete, og plutselig var den helt uten tenning, men på vei ut på veiskulderen bestemte den seg for å gå igjen, men svært motvillig. Slik fortsatte det, motoren ville helst ikke for lavt på turtallsregisteret, da gikk den skikkelig trått. Jeg greide å holde den i gang helt til jeg svingte av fra E6 ved Årum, da var det stopp.
Det ble tilhengertransport hjem, og da jeg plukket ned topp og sylinder fant jeg et nokså slitent stempel, og sylinderen hadde også merker og aluminiumrester fra stempelet. Nytt stempel ble bestilt og jeg fikk fikset sylinderen så var det på med alt igjen og satte jeg på originalforgasseren. Den hadde en liten lekkasje som jeg fikk lokalisert til pakningen/membranet på akselerasjonspumpa. Blokkerte akselerasjonspumpa og alt var på plass igjen. Så en liten prøvestart, perfekt. Alt fungerer som det skal.
Men nå var sesongen slutt og SR’en stod igjen ved siden av RS’en og ventet på ny vår.
Mai 2022
Så kom våren. Det har ikke skjedd store ting i garasjen i løpet av vinteren, men noe småtteri har det vært å fikse på. Nå er den klar for en prøvetur. Den går kjempefint. Jeg funderer litt på hvorfor motoren skar, og tenker at det kanskje skyldes at den hadde en stempel med høyere kompresjon enn standard. Det har den nå også. For å gi mer kjøling har jeg justert dysenåla opp et par hakk og montert en litt større hoveddyse. Det har ikke skadet, motoren starter lett og går bedre enn ført. Men jeg er fortsatt litt skeptisk. På en tur vestover på Ring 3 blir det plutselig stopp under Smedstadlokket. Ikke ideelt i det heletatt. Det ble mye svette før jeg hadde kommet meg ut av den situasjonen.
Null tenning var den umiddelbare diagnosen. Jeg skulle på besøk til barnebarn, så jeg parkerte SR’en og busset videre. På vei tilbake stoppet jeg ved SR’en igjen, tenkte jeg måtte prøve en gang før jeg leide tilhenger for å hente den. SR’en startet på første forsøk og jeg kjørte hjem uten en feilslag fra 42 åringen. Jeg har vært borti noe lignende en gang før, da var det coilen som streiket når den ble varm. Jeg parkerte sykkelen, jeg hadde nok av andre ting å henge fingrene i akkurat nå.
Så – etter at RS’en var solgt – tenkte jeg måtte prøve å finne ut av hva som feilet SR’en. Jeg skulle et lite ærend o valgte SR’en til turen. Hadde bare kommet tre kilometer før det ble tverrstopp. Parkerte og tok trikken hjem. Hentet 750X’en og gjorde unna de ærendene jeg skulle. Stoppet ved SR’en, fortsatt null tenning. Jeg tok av setet og sjekket alle kontakter. Ikke noe galt å se. Men nå startet den på første forsøk. Hjemme igjen greide jeg å lokalisere problemet til 6-pinnkontakten til tenningsboksen. Fikk fikset ut all kontaktene og det viste seg at tre av dem var så rommelige at de ikke hadde kontakt. Jeg strammet kontaktene, satte alt sammen igjen og startet motoren. Nå kunne jeg røske å dra i kontaktene uten at motoren fusker eller stopper. Problemet er løst.
Det er fortsatt noen småting jeg kan fikse, men nå er SR’en i god stand. Jeg legger den ut på Finn.no. Så var den solgt. Et lite mekkeeventyr er over. Jeg har hatt stor glede av SR’en og noen fantastiske kjøreopplevelser. Nå håper jeg noen andre får glede av den både på veien og i garasjen.
Yamaha SR 500 1980, kjøpt mai 2021, solgt oktober 2022.
Et par lenker som kan være nyttige for SR 500-eiere:
YAMAHA SR 500 1980
TEKNISKE DATA
Motor: 1-sylindret firetakt. Luftkjølt. 1 forgassere.
Kompresjon: 9,0:1.
Starter: Kickstarter.
Boring x slaglengde: 87 x 84 mm.
Sylindervolum: 499 ccm.
Effekt: 27 hk v/6500 o/min.
Dreiemoment: 36,3 Nm v/5500 o/min.
Transmisjon: 5-trinns girkasse, kjede.
Tankvolum: 12 liter.
Ramme: Rørramme i stål.
Dekk: 3.50-19 foran, 4.00-18 bak.
Bremser: En skive og kalliper med et stempel foran, trommelbrems bak.
Vekt: 175 kg.
Toppfart: ca. 160 km/t.