Knüllwald – Timmelsjoch – San Leonardo
DAG 3: Søndag 2.9.2018
Våknet til en fin soloppgang og den svake duren fra motorveien i det fjerne. Tom og Knut var allerede ute og trakk frisk luft da jeg kom ut for å kjenne på dagen. Vi hadde et ambisiøst mål for dagen, San Leonardo, så etter en god frokost var det bare å komme i gang. Vi tanket før vi kjørte ut på A7, deretter var det bare å holde seg til den så til den Østerrikske grense og den B-179. Så videre over Fernpass (1212 m.o.h.) til Naddereith hvor vi skulle inn på B-189 og jeg greide å rote det, men fikk oss på riktig kurs igjen. Det var overraskende mye trafikk i vår retning til søndag å være. Det var tydelig at tyskerne hadde noen ekstra fridager i uka vi gikk inn i, noe vil ville få merke seinere også.
Nå siktet vi oss inn på Ötztal via B-171 og B-186 som skulle ta oss til Sölden og etter hvert over Timmelsjoch. Timeplanene så veldig bra ut. Vi ville ha god tid på Timmelsjoch og kanskje få en snartur innom det nye museet også. Men det går ikke alltid etter planen. I Sölden var det brått stopp. Klokka var 16:50, og veien var stengt fram til halv åtte var beskjeden vi fikk. Med litt duskregn og sentrum fullt av syklister var ikke stemningen veldig høy. Vi fant en restaurant og ventetiden gikk faktisk raskere enn forventet. Tiden flyr i godt selskap ?
Grunnen til stengningen var et sykkelritt som startet i Sölden kvart på sju i morges. Løypa går ned til Ötz, videre opp Kühntal over til Innsbruck, deretter over Brennerpass ned til Sterzing, så over Jaufenpass til San Leonardo, så over Timmelsjoch og ned til målgang i Sölden. 228 km og 5500 høydemeter! Vinneren i herreklassen brukte 7 timer, 4 minutter og 2 sekunder, mens vinner i dameklassen brukte 8 timer, 5 minutter og 30 sekunder!
Kvart på sju var vinneren for lengst kommet i mål, men det strømmet fortsatt på med slitne syklister da vi endelig fikk klarsignal til å kjøre. Vanligvis er det nattestengt over Timmelsjoch (Passo Rombo) (2590 m.o.h.) fra åtte om kvelden, men de gjorde et unntak i kveld slik at alle som ventet skulle komme seg over. Det var allerede begynt å bli tussmørkt da vi kom til toppen av passet og fikk brent av et par bilder før det bar inn i Italia og utfor bakke. Veien var våt og får vi var nede var det mørkt. Fortsatt var det et par syklister på vei opp mot toppen, uten lys og våte og kalde.
I dalen bukter veien seg i dalsiden med bratte skrenter og skog. Uoversiktlig i dagslys, og enda mindre oversiktlig i mørke og regn. Det virket som om svingene aldri tok slutt. Jeg valgte å holde såpass avstand til bilkøen foran at jeg ikke fikk spruten fra den, men samtidig kunne dra nytte av deres lys for å se når, hvor og i hvilken retning svingene buktet.
I San Leonardo kjørte vi rett på Hotel Frickhof, fikk plassert motorsyklene i garasjen og sjekket inn før vi landet for kvelden. Klokka var allerede kvart på ni. Det ble en lengre dag enn forventet, og Timmelsjoch viste seg fra en ny side. Jeg har kjørt over her i regn før, uten anstrengelser, men dagens sisteetappe ble mer krevende enn noen gang. Skal vi se museet må vi over en gang til, men det blir ikke på denne turen.
Dagens etappe: 643 km
Read about the other stages on Il grande tour nelle Alpi 2018 here:
Day 1 + 2, Day 3, Day 4, Day 5, Day 6, Day 7 + 8 + 9.