Allmannajuvet

Veien kaller og helgas mål er Allmannajuvet. Det gikk ikke helt som vi hadde planlagt, men det ble en fantastisk kjøreopplevelse gjennom spennende og fantastiske landskap på for meg nye og ukjente motorsykkelveier.


 
Det er småkjølig. Tåka henger lavt og av og til kjører jeg inn i tåkedotter som legger seg på visiret. Jeg er varm, men kjenner at uten varmen i styreholkene hadde ikke dette vært noe stas. Jeg er på vei til Rauland for å møte Bror, Knut og Tom. De dro i går kveld og har overnattet på Rauland Høyfjellshotell. Bror lurte på om jeg hadde lyst og mulighet til å bli med på helgetur, noe vi har prøvd å få til flere ganger de siste årene uten hell. Nå klaffet det endelig, selv om jeg ikke kunne stikke avgårde på fredagskvelden.

Etter Kongsberg er det slutt på tåka. Men den slipper ikke helt og ved vannene ligger den en tynn dis og enkelte steder som ved Elgsjøen må jeg bare ha et bilde, og får samtidig en velfortjent pause. Sola tittet fram. Den varmer ikke enda, men den gir et fantastisk lys og jager tåkeskyene som fortsatt kan skimtes i den andre enden av Elgsjøen.


 
Ved Nutheim tar jeg til høyre på vei 503. Her har jeg faktisk aldri kjørt motorsykkel før. Veien er litt smal enkelte steder, spesielt ved bruene skal en være oppmerksom hvis det kommer trafikk i mot. Jeg får litt våt vei, fra regnværet de andre hadde kjørt i kvelden i går kveld, men har fin kjøring. Og med litt svinger krever kjøringen litt mer engasjement enn E134 hadde gjort og den lille kulden som hadde begynt å snike seg ned over ryggen slapp taket igjen.

Klokka var ti på sju da jeg trillet RS’n ut av garasjen hjemme, nå passerer den ni og jeg har fortsatt et godt stykke igjen. Nå kjenner jeg at sola varmer når den når fram til meg mellom fjellskrenter og trær. Det er et fantastisk lys og høstfargene har ikke tatt helt overhånd enda.

Ved Straume ved Dyrdalsvatnet kommer jeg inn på vei 801 og holder til høyre. I Lognvikkrysset må jeg bare stoppe, nytt bilde. For et lys. Her er det ikke mye som vitner om at vi nå er kommet over halvveis i september, litt gulbrune blader på trea er det, men liene innover langs Lognvikvatnet er intenst grønne.


 
Kjører bare med kart. Litt uvant etter å ha kjørt med GPS i flere år både på motorsykkel og i bil. Er blitt vant til å ha full kontroll på avstand til bestemmelsesstedet og på ankomsttid. Den hjelpa har jeg ikke nå, men begynner å ane at det ikke kan være langt igjen til Rauland.

Drøye 11 km seinere triller jeg inn foran Rauland Høyfjellshotell. Der står det to K1300S og en XT1200Z Super Ténéré. Jeg har så vidt rukket å ta av hjelmen og strekke på beina så dukker Bror, Knut og Tom opp, klare for tur. Allmannajuvet var Brors idé. Han hadde lest om åpningen av den nye turistattraksjonen like utenfor Sauda i avisa. Det hadde vært offisiell åpning av anlegget 8. september. Det ble gjort stor stas på anlegget under åpninga, og det har til og med fått sin egen presentasjon under Nasjonale turistveger.

Vi tanker i Rauland slik at vi er sånn noenlunde synkronisert når det gjelder rekkevidde og kjører vei 362 vestover og følger Totak på litt småhumpete, men underholdende vei. Vi passerer rasutsatte Sandviki hvor det er rasskjermer langs veien og på Sandviki gård er hovedhuset på Sandviki lagt i le av en egen rasskjerm. Det blir ingen stopp hos Myllarguten denne gang, vi fortsetter til Edland og Haukeli hvor vi kjører vestover på E134.

Det er lenge siden jeg har kjørt over Haukelifjell og veien har vesentlig høyere standard nå enn den gang. Tunellene frister ikke. Vi tar derfor til høyre før Vågslidtunnelen og kjører gamleveien. Den er ikke bygd for fart, men du verden så sjarmerende. Og mye trafikk er det ikke her. Vi tar en pause og med tre røykere i gruppa er den velkommen. De kunne bygge vei før og vakrere trasé er ikke laget over fjellet.

Gamleveien utenom Vågslidtunnelen er en vakker omvei.

Mens det på veien over Hardangervidda er langt til fjellene, er de vesentlig nærmere over Haukelifjell, og veien til Haukelitunnelen er bygd for effektiv trafikkavvikling og vi flyter mellom fjellene i myke svinger. Med den storslåtte naturen som bakteppe er turen til Haukelitunnelen en nytelse. Haukelitunnelen er 5682 meter lang og den lengste tunnelen på ruta vår. Vi velger igjen å kjøre utenom og fra Ulevåvatnet klatrer vi og kjører over tunnelen opp til Dyreskar hvor vi er på turens høyeste punkt 1148 m.o.h. Denne veien er vesentlig bedre enn den utenom Vågslidtunnelen, men det er smalt og humpete, så det er ikke vei du velger for å spare tid. Men du får jo mye mer natur enn om du velger veien gjennom fjellet.

Vi innser at vi må ha en viss flyt i kjøringen hvis vi skal nå dagens hovedmål og i dessuten rekke til Sølvgarden i Rysstad før middagsserveringen stenger. De neste fjellene kjører vi gjennom, også den ved Horda hvor tunnelen går i en spiral i fjellet. Rett etter tunnelen tar vi til venstre på vei 520. Den er smal, og her er det god grunn til å ta det pent i de uoversiktlige svingene. Vi får en fantastisk utsikt innover Røldalsvatnet mot Botnen mens vi følger vatnet. Lang der nede langs strandkanten ser vi vei 13. Vi klatrer i hårnåler opp Ekkjevikkleiva og stopper for en liten fotosesjon på utsiktspunktet før vi er helt oppe i Ekkjeskaret og Ekkjeskartjørna.

Vei 520 i retning Sauda går høyt over Røldalsvatnet og gir en fantastisk utsikt og uforglemmelige kjøreopplevelser.

Her oppe blir vi møtt av et særegent og vakkert landskap og kjører langs flere vann. Alt går i grånyanser med et grønnskjær fra laven som dekker fjell og steiner. Veien er krokete og smal. Svartavatnet er det største vannet langs veien og er et trist syn, men også fascinerende. På grunn av vedlikeholdsarbeid på demningen i sørenden av vannet er det tappet kraftig ned. Det er ikke slik vi ønsker å se fjellvannene våre. Men dette er midlertidig og neste år er det forhåpentligvis normal vannstand i Svartavatnet igjen.

Vei 520 er smal og underholdende og naturen er unik og fjellet skinner i grått og grønt.

Nå bærer det utfor ned til Hellandsbygda hvor dalen vider seg ut. Vi følger Storlivatnet og dalen kryper innpå oss igjen. Så er vi i Allmannajuvet. Det er trangt og elva og veien deler på den lille plassen som er i bunnen av skaret. Det er ikke mulig å unngå å legge merke til Statens Vegvesens nye turistattraksjon ved den nedlagt sinkgruva. Museet og restauranten har en veldig særegen arkitektur og toalettanlegget ved parkeringsplassen er i samme stil. Den sveitsiste arkitekten Peter Zumthors har tegnet et anlegg som blir lagt merke til og ruver godt i det trange juvet. Men alt er STENGT! Det er bare 9 dager siden herligheten ble åpnet! Det er en jevn strøm av skuelystne mens vi er der, alle like skuffet. Er det mulig? Så god reklame anlegget har fått i pressen bare halvannen uke tidligere, er det stengt på en av de fineste lørdagene i september! Vi rusler en runde på anlegget, en smule skuffet.

Museet i Allmannajuvet har særpreg og er verdt en tur, spesielt når det er åpent!

Vi triller ned til Sauda for en enkel lunsj. Så bærer det tilbake samme vei som vi kom. Vi hadde egentlig tenkt å ta en sørligere rute, men innser at tiden ikke strekker til. Korteste vei tilbake er den vi kom. Men hva gjør vel det. Vi får en helt ny utsikt og som du ser av bildegalleriet var det mange nydelige naturopplevelser også på tilbaketuren. Og om vi hadde fantastiske naturopplevelser på vei vestover, blir de toppet av det som nå møter oss. Med en lav sol i ryggen er det et helt nytt landskap som åpner seg når vi nå kjører østover.

Når en snur og kjører samme vei tilbake ser en alltid noe nytt. Rundturer kan være oppskrytt.

 
Veien gjennom Dyrskar med Verjesteinsnuten foran seg gjør inntrykk.

 

Takk for turen guta. Allmannajuvet skulle være målet for turen, nå ble turen målet :-)

Vi rakk middagen på Sølvgarden. Dagen etter kjørte vi gjennom Tuddal, forbi Gaustatoppen til Rjukan og lunsjer, før vi vendte forhjulene mot hovedstaden.

Nyttige lenker for denne turen:

Nasjonale turistveger
Nasjonale turistveger, Allmannajuvet
Myllarguten
Sølvgarden Hotel og Feriesenter


NB! Google Maps kan endre en rute hvis den inkluderer en vei som er stengt (for eksempel vinterstengt) på det tidspunkt du ser på ruten.