Vi er kommet til Briançon på vår vei over alpene, og i dag skal vi over et av mine favorittpass, Col du Galibier, og vi skal kjøre på spennende og varierte veier over blant annet Col de la Madeleine. Dagens destinasjon er koselige Annecy.
Utsikten fra gamlebyen i Briancon mot et av dagens mål, den røde prikken viser retningen mot Col du Galibier. The view from the old city of Briancon. The red dot marks the direction of todays highest pass, the Col du Galibier at 2642 meters.
Les om første del av Grand Tour des Alpes 2016 her!
Les om andre del av Grand Tour des Alpes 2016 her!
Vi våkner med utsikt til Fort des Têtes, som ruver over Briançon, og nok en varm dag i alpene. En tysker som ankom hotellet seint i går kveld har allerede fyrt opp F 800 GS’en og er klar til å ta fatt på samlingen av klistremerker til sidekoffertene. Det var ikke mye ledig plass igjen i går kveld, og i kveld vil de nok være fulle av merker.
Selv har vi ganske beskjedne planer når det gjelder antall pass. Vi skal begynne med Col du Lautaret som ligger øverst i Guisane-dalen som går nord vestover fra Briançon. Deretter står Col du Galibier og Col du Télégraphe for tur. Når vi kommer ned til Arc-dalen er mest sannsynlige scenario at i velger den enkleste ruten til Annecy som er dagens mål.
Vi inntar en god frokost. Motorsykkelen har stått trygt i hotellets bakgård, og foruten GS’n, var det også to store KTM’er i bakgården i natt. De to eldre østerrikerne med KTM’ene hadde sitt svare strev med å håndtere de store syklene. Når en bare så vidt er nedpå bakken med tåspissen skal det ikke mye løs grus til før en er på ustø grunn. Sånn er RS’n fin, jeg har god kontakt med bakken. Det kan være greit, når vi har fått all bagasjen på plass er ikke BMW’n noen lettvekter den heller.
Det er lettskyet i dag, men temperaturen er allerede litt slitsom her nede i dalen. Det er igjen grunn til å kneppe jakken helt igjen. Vi kjører ned til sentrum og finner D 1091, som vi skal følge til Col du Lautaret. Vi tanker ved La Salles des Alpes, en av de mange småstedene nederst i dalen hvor det er taubaner til fjells. Dalen stiger nesten umerkelig og det er først når det er et par kilometer igjen til krysset ved Col du Lautaret at det får følelsen av at vi er i ferd med å klatre litt.
Col du Lautaret ligger på 2057 meter over havet og det er først og fremst grønne enger og den fantastiske utsikten til fjellene rundt som gjør den til et severdig pass. Og selvsagt det faktum at den for oss også er porten til stigningen opp til Col du Galibier. Vi svinger av til høyre inn på D902 og er straks på en helt annen veistandard enn vi har hatt hittil i dag. Nå er det smalt, ingen veiskulder å snakke om, du skal i alle fall ikke regne med at det er veiskulder, så biler som møtes er disiplinerte og greier å finne møtesteder hvor det er fast grunn også utenfor asfalten. Det er få blinde svinger, men bilen som ligger foran oss har uflaks og møter en buss i en av disse. Det blir litt strul av slikt, og ettersom det ikke er noe utenfor asfalten er de fleste litt nervøse for å komme for langt ut.
Veien stiger smått og pent, det er skrenten på høyre side som er skremmende. Så skremmende at selv bilister tenderer til å holde godt til venstre så snart det ikke er møtende trafikk. Så dukker passet opp foran oss, 2642 meter høyt og med en sving på toppen med en rommelig parkeringsplass ytterst i svingen. Men før du kommer dit skal du gjennom noen hårnålsvinger, og jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke satte veldig stor pris på at sjåføren i bilen foran oss fikk hetta og stoppet midt i den siste hårnålsvingen. Det ble litt uelegant padling for å komme forbi.
Når du parkerer på Col du Galibier har du gjort et pent lite stykke arbeid enten du kommer fra sør eller nord. Og på en dag som i dag blir vi belønnet med en fantastisk utsikt. Det er mye trafikk på toppen. Mange motorsyklister, men også veldig mange syklister som enten kommer fra Briançon eller også fra Valloire 18 km nede i dalen i vår retning. De fleste vil nok kjøre over toppen, men det er også mange som velger å kjøre tunnelen som ligger på 2556 meter over havet. Den første veien over Cold du Galibier ble bygd i 1876. Tunnelen ble bygd i 1891 og var fram til 1976 eneste forbindelse over Galibier. Da ble tunnelen steng for restaurering og en ny vei ble bygd over passet.
Vi fortsetter til neste pass, som etter Col du Galibier egentlig oppfattes som en bakketopp og en beskjeden sving. Men vi tar en liten pause på Col du Télégraphe også. Her kommer vi snakk med en tysker som kommer gående. Han forteller at han har tatt toget ned til Cuneo i Italia, og har gått derfra og er på vei hjem til Tyskland. Alt han har med seg har han i ryggsekken som veier 14 kg. Jeg ser bort på motorsykkelen – vi har vel et godt stykke over 14 kg bagasje …
Det er ikke langt igjen til toppen av Col de la Madeleine som ligger på ganske nøyaktig 2000 meter. Grønne enger på begge sider av veien gir ikke akkurat assosiasjoner til høyfjellet, men fjellene rundt er desto mer imponerende og det kribler i fjellfoten til Elin og før jeg vet ordet av det er hun borte i en av butikkene for å sjekke turmulighetene. Det blir ikke i dag. Og vil bare nevne det, det er mulig å lunsje på Col de la Madeleine.
Vi har fortsatt et stykke til Annecy, og på en måte er det greit at vi ikke vet hva vi har i vente når vi starter på nedkjøringen på nordsiden av passet. Den første overraskelsen kommer bare noen kilometer etter Col de la Madeleine. Først begynner veien å slå krøll på seg bare noen hundre meter etter toppen, så blir veien enda smalere, så blir den enda mer krokete og uoversiktlig, så går den fra smal til trang. Så trang at det faktisk er trangt å møte andre motorsykler. Vi kjører i dalsiden med skog på begge sider av veien. Det er bare det at på høyre side er det tretoppene vi har i ansiktshøyde og utenfor kantsteinene og noen steder asfaltkanten går det rett ned. Jeg kjenner at jeg ikke kan kjøre for sakte, jeg må bare kjøre på for å holde flyten i kjøringen – og for all del må jeg ikke se for mye ut til høyre. Dette er faktisk mer mentalt krevende enn veien opp til Col du Galibier.
Det er deilig å komme ned til Isére-dalen og N90. Vi kjører til Albertville, tar D1212 nordover til D1508 som er skiltet til Annecy. Vi har gledet oss til å kjøre langs Lac Annecy, en glede som var en smule overdrevet. For det første var det usigelig tett trafikk, for det andre hadde gradestokken klatret opp til 36 grader og for det tredje lengtet vi nå bare etter å komme fra til hotellet. En etappe av Tour de France skulle gå på D1508 dagen etter. Noe av trafikken skyldtes nok Tour de France turister, bobilene stod allerede linet opp langs ruten.
Vi kom fram til Annecy i god behold, om enn litt varme. Dagsetappe på knappe 200 km er ikke all verden, men vi hadde utnyttet dagen …
Annecy har en sjarmerende og koselig gamleby som ligger ved elven Le Thius som renner ut i elven Fier som er en sideelv til Rhone.
Annecy er en veldig trivelig by, og et besøk kan anbefales. Men når det gjelder hotell har jeg ingen anbefaling. Hotel de Savoie, som vi bodde på, byr på enkel standard og har inngang via et siderom i kirken. Vi fikk tid til sightseeing på kvelden og formiddagen neste dag. Vi skulle bare forflyttes oss 60 km til Genève neste dag.
Fra Genève kjørte vi til Besançon, en by vi gjerne skal se mer av, men denne gang ble det bare en overnatting. På kvelden kjørte vil til Arc-et- Senans på utendørskonsert med David Gilmour. En fantastisk musikkopplevelse under en eventyrlig himmel.
Fra Besançon var det transport hjem. Første etappe gikk til Schellbach og Hotel Tann-Eck i Knüllwald (664 km), neste dag overnattet vi på Hotel Højmølle Kro på Falster (629 km), og siste etappe hjem (766 km).
Totalt har BMW’n tilbakelagt 5440 km siden den trillet ut av garasjen i Oslo 13. juli.
Fakta:
Col du Lautaret, 2057 m.o.h
Col du Galibier, 2642 m.o.h.
Col du Telegraphe, 1566 m.o.h.
Col de la Madeleine, 2000 m.o.h.
Briançon – Annecy:
NB! Google Maps kan endre en rute hvis den inkluderer en vei som er stengt (for eksempel vinterstengt) på det tidspunkt du ser på ruten.