Il grande tour nelle Alpi 2018 – lV

Cavalese – Passo di Rolle – Monte Grappa – Passo Duran –
Passo Staulanza – Passo Fedaia – Cavalese

DAG 5: Tirsdag 4.9.2018 

Kvart på ni er vi på syklene. Etter en bedre frokost er vi klare for en tur sørover, dagens etappe ligger an til å bli ca. 35 mil, ikke spesielt imponerende, men som det skulle vise seg – langt nok. Været er strålende og humøret på topp i det vi kjører til Predazzo. Vi tanker før vi legger kursen i retning Passo Rolle på SS50. Vi får en fin stigning opp til Bellamonte og kjører langs Lago de Paneveggio. Vi stopper på parkeringen før vi kommer til selve sentrum på Passo Rolle (1989 m.o.h.) og nyter utsikten, blant annet til Cimon della Pala (3184 m.o.h.), også kalt Dolomittenes Matterhorn. Vi må ta en stopp før vi begynner nedstigningen i retning San Martino di Castrozza også. Her er det nydelig kjøring både opp og ned. Veien bukter seg ned dalen og gjennom sentrum i San Martino di Castrozza er det flere hårnålsvinger.

Passo Rolle
« av 6 »

Vi holder oss på SS50 ned til Fonzaso og fortsetter retning Belluno. Jeg holder utsikt etter skilt til Monte Grappa, og der er det like etter en rundkjøring tar vi av til høyre og begynner med en gang å klatre på en smal og svingete vei i gjennom tett skog. Det stiger jevnt og trutt, og hadde jeg ikke visst hvor jeg var på vei hadde jeg undret på hvor dette bar av sted. Etter hvert som vi kommer opp i høyden blir skogen mer glissen og etter hvert har vi en storslått utsikt over fjellene i vest, blant annet Monte Ortigara, som blant annet er kjent for et slag mellom Italia og Østerrike/Ungarn under første verdenskrig.

På vei opp til Monte Grappa.
On our way up to Monte Grappa.
« av 3 »

Mer krigshistorie skal det bli, men først skal vi ta oss opp til Monte Grappa. Veien blir ikke bredere og bedre før vi nærmer oss avkjøringen opp til selve Monte Grappa (1775 m.o.h.). Vi stopper og tar en lett lunsj ved restauranten ved parkeringsplassen. Over oss troner mausoleet og krigsminnesmerket hvor 25 000 italienske og østerrikske soldater er gravlagt. De ble drept i de tre slagene som stod her under første verdenskrig i 1917 og 1918. Knut ringte hjem til sin sønn og fortalte hvor han var, og fikk umiddelbart fjellets historie – det er noen som kan krigshistorien!

Monte Grappa
« av 5 »

Mens vi er her kommer tåka sigende og vi får varsel om at et væromslag er underveis. Vi nyter utsikten så lenge vi har den og legger kursen ned fra fjellet. På vei ned innhenter vi godværet igjen og stopper ved en liten parkeringsplass på ca. 760 meters høyde. Her har vi en fantastisk utsikt over sletten som strekker seg fra foten av Monte Grappa ut til Venezia. Tidligere sto det en globus her, i dag er det bare sokkelen igjen. Stedet er elsket av hangglidere og i dag er det også noen av dem som nyter oppdriften som skapes av den varme luften fra sletten nedenfor. Det er godt å varmt, vi har fortsatt sol og temperaturen ligger like under 30 grader.

På vei ned fra Monte Grappas sørside.
On our way down the south side of Monte Grappa.
« av 2 »

Det er på tide å legge kursen hjemover. Vi har flere alternativ, men tar den lengste og opprinnelige utkastet som skal ta oss over ytterligere tre pass. Vi legger kursen retning Passo Duran, ikke blant de høyeste, men rutevalget gir oss masse underholdene kjøring. Straks vi er nede holder vil til venstre og kjører østover på SP26 til SR348 som går parallelt med Piave elven. Vi kjører nord til første mulighet til å krysse elven og fortsetter på SP28 nordover på østre elvebredd. Ved Villapiana holder vi til venstre til Busche og følger SS50 videre nordøstover. Like etter Santa Giustina tar vi til venstre på SP2 og fortsetter med elven Torrente Cordevole på høyre side. SP2 stikker etter hvert av til venstre, men vi holder rett fram til SP12 og videre til Ponte Mas hvor vi krysser Torrente Cordevole nok en gang og kjører nordover på SR203.

Den første avkjøringen til SP347 og Passo Duran kommer brått og det er ikke skiltet til Duran, men til landsbyen Noach. Avkjøringen kommer rett etter en høyresving og er en 180-grader. Vi kjører gjennom Noach og jeg lurer et øyeblikk på om det faktisk er gjennomkjøring her, men i La Valle Agordina er vi på SP347. Vi har fin kjøring til Duran som ligger på 1605 meter og er en lett match kjøremessig med god veistandard. Vi stopper og tar en lite påfyll av energi mens vi nyter utsikten. Selv om Duran i seg selv er beskjedent er fjellene du har utsikt til fantastiske. Kjøringen ned på nordsiden er like ukomplisert som det var å komme opp på sørsiden.

Passo Duran
« av 6 »

Vi kjører ned til Dont hvor vi tar til venstre på SP251. Vi er nå på ca. 1000 meter og skal opp til Passo Staulanza på 1773 meters høyde i løpet av de neste 12 kilometerne. Det går ganske bratt i mot hele veien og svingene kommer av til veldig tett. Men god veibredde og god asfalt gir god flyt i kjøringen. Staulanza byr ikke på storslått naturopplevelse, men er en nytelse å kjøre. Det begynner å bli litt fuktig på veien, men det er fortsatt stødig. Men vi har ikke kjørt langt før det begynner å bøtte ned og regntøy og regntrekk må på.

Passo Staulanza
« av 4 »

Regnet demper kjøregleden en god del, men vi har noen kilometer igjen før vi er tilbake på hotellet. Vi kjører til Selva di Cadore hvor vi tar SP20 til Caprile. Nå følger vi skilting til Canazei og kjøre SP41 retning Passo Fedaia (2057 m.o.h.). Regnet letter etter hvert og vi har tidvis tørr vei. Fra Malga Ciapela er du aldri i tvil om at du har motbakke. Veien er bred og lettkjørt og hele kjøringen toppes med noen svimlende svinger like før du kjører opp til Lago di Fedaia som ligger på toppen av passet.

Vi tar en stopp ved parkeringen ved demningen i den vestlige enden av innsjøen. Vi har nå Marmolada fjellene med dolomittenes høyeste topp Punta Penia (3343 m.o.h.) ruvende i sør. Mens en gjeter som er i ferd med å samle en saueflokk i den bratte fjellsiden i nord får vår oppmerksomhet. Det begynner så smått å regne igjen og vi tar fatt på dagens siste etappe til Cavalese. Det er bratt på vestsiden av Fedaia også, og jeg må innrømme at jeg ikke er spesielt modig på våte italienske veier med asfaltkvalitet som skifter fra sving til sving avhengig av hvor mye lapping den har fått.

Passo Fedaia
« av 4 »

Bror og Knut begynner å få lite bensin, men vi er allerede for sent ute til middagen på hotellet så Tom og jeg fortsetter til hotellet og går inn hotelldøra fem minutter på åtte etter nok en lang dag. Vi fikk middag og etter en ekstra øl var det definitivt kvelden for mitt vedkommende. ?

Dagens etappe: km 346

Read about the other stages on Il grande tour nelle Alpi 2018 here:
Day 1 + 2, Day 3, Day 4, Day 5, Day 6, Day 7 + 8 + 9.