I østerled

Inn mot svenskegrensa, øst og sørøst for Oslo, ligger det et paradis for motorsykkelkjøring. Lite trafikk, nydelige veier og fine naturopplevelser. Denne turen fra Oslo via Rømskog er på drøyt 20 mil. Jeg tok den en ettermiddag, men den kan med fordel bli en behagelig dagstur.


 
Jeg er ikke fornøyd med motorsykkelsesongen; jeg hadde tenkt jeg skulle få en skikkelig motorsykkeltur denne sesongen også. Nå har andre prosjekt tatt for mye tid, og det ser ut til at ettermiddagsturer blir løsningen. Jeg har allerede hatt en tur østover i sommer, og det er de fredelige og underholdende veiene inn mot svenskegrense som frister i dag også. For å komme av gårde så tidlig som mulig har jeg tatt motorsykkelen til jobben. Det er overraskende lite trafikk ut av byen, først ved Lillestrøm er det litt kø, og så er det den vanlige opphopning like før Fetsund. Ved bensinstasjonen på østsiden av elva er det fullt av motorsykler på parkeringen. Jeg tar en burger før jeg setter kursen videre i retning av Bjørkelangen. Jeg har sola i ryggen og den er allerede ganske lav.

Turen til Bjørkelangen byr ikke de store kjøreopplevelsene, og jeg har drøyt 5 mil på kilometertelleren når den underholdende delen av turen starter. I Bjørkelangen tar jeg til venstre inn på fylkesvei 170 og jager min egen skygge gjennom svingene opp lia til Røytjenn. Det er slike svinger RS’en liker, og i dag er den i form. Jeg bruker noen svinger på å finne rytmen, så sitter det.

Det er folketomt ved Røytjenn i dag, men på fine sommerdager er det et yrende badeliv her. En kabriolet står parkert under trærne på sjøsiden av veien og et ungt par sitter og nyter utsikten og stillheten.

Til Bjørkelangen var trafikken jevn, nå har jeg stort sett veien for meg selv. Etter Røytjenn bærer det inn i en krapp høyresving som avløses av en venstre, så vær våken her. Resten av veien til Setskog går i fine svinger til jeg kommer ut av skogen. Like før jeg kommer til krysset ved fylkesvei 21 får jeg det første glimtet av Setten. Gjennom Setskog går det rolig, men straks en er ute av bebyggelsen kroker veien seg til igjen og svingene kommer tett. Jeg har funnet rytmen og flyten nå, og jeg har kjørt her tilstrekkelig mange ganger til at jeg vet hva som kommer. Jeg har fortsatt sola i ryggen, stort sett da.

Skogen blir avløst av dyrket mark og åpne jorder etterhvert som jeg nærmer meg Rømskog og Rømsjøen. Etter Rømskog tar veien oppmerksomheten og skal en nyte utsikten over Rømsjøen anbefaler jeg å ta an pause på en av rasteplassene langs vestsiden av sjøen. Jeg har nok med svingene, og spesielt et par av dem er krevende. Først over en bakketopp, så nesten rett inn i en krapp venstresving, som åpner går begynner å gå litt mot høyre før den kniper til skikkelig. Svingkombinasjonen satt bedre i dag enn forrige gang jeg kjørte her. Det er alltid godt å ha litt å gå på i slike svinger, selv om trafikken er glissen dukker det opp en og annen bil eller traktor.

Jeg får et lite glimt av Rømsjøen før jeg er inne i skogen. Nå er Sverige bare en liten avstikker unna, men jeg holder meg på Fv21. Jeg er nå bare 2,5 kilometer fra svenskegrensa. Rettstrekningene blir lengre nå, og sola kommer mer imot. Det er et fantastisk lysshow når gult bjørkeløv skinner i motlyset. Motlyset og veien som ligger i skygge gjør kjøringen ekstra krevende. Vanskeligst er det i svingene ved Hølvannet og Bekketjern, omtrent 3,5 km før krysset ved Jåvall.

Ved Jåvall tar jeg til høyre på Fv125. Hadde jeg hatt litt mer tid skulle jeg tatt til venstre på Fv123 til Ydersbotn og videre til Hemnes, men jeg velger å holde til høyre i krysset ved Krok og holder meg på Fv125 og passerer Skulerudsjøen. Ved Hemnes kjører inn på fylkesvei 230 og passerer Hellesjøvannet. Nå er jeg omgitt av vide jorder. Ved fylkesvei 115 tar jeg til venstre, og etter snau kilometer tar jeg til høyre på fylkesvei 231 til Momoen hvor jeg kommer inn på Fv169. Sola står lavt nå, men veien ligger slik at jeg sjelden er sjenert av motlyset. Ved Gran holder jeg til høyre på Fv 22 og har nå transporten tilbake til Oslo.


 
Jeg har kjørt drøyt 200 km og brukt drøyt tre og en halv time på turen. Jeg har aldri hatt en dårlig tur i området inn mot svenskegrensa, og selv om det er litt transport før en er på de virkelig fine motorsykkelveien er dette en tur jeg vil anbefale. Og som dagstur har området mye mer å by på, også for de som søker grusveier. Sjekk ut kartet og du vil se mange fine alternative rutemuligheter.


NB! Google Maps kan endre en rute hvis den inkluderer en vei som er stengt (for eksempel vinterstengt) på det tidspunkt du ser på ruten.