Cavalese – Passo Sella – Passo Gardena – Passo Campolongo – Passo Giau – Passo Tre Croci – Kaiser-Franz-Josefs-Höhe – Hochtor – Edelweissspitze – Bruck-Fusch
DAG 6: Onsdag 5.9.2018
Vårt opphold i Cavalese er over for denne gang. Vi har bodd godt, men Hotel San Valier frister ikke til flere besøk, det finnes mange triveligere steder i både Val di Fiemme og Val di Fassa. Men når førstevalget ikke har ledige rom, ble det slik denne gang.
Vi begynner på hjemveien i dag og er på syklene allerede før halv ni. Som ellers er dagens rute ambisiøs og den skulle vise seg å by på uventede utfordringer. Vi legger kursen mot Canazei og Passo Sella (2240 m.o.h.) som dagens første mål. Planen var å fortsette fra Sella til Passo Pordoi og ta heisen til Sasso Pordo til 2950 meters høyde. Men allerede opp fra Canazei er trafikken tett, dette er tydeligvis dagen alle skal til fjells i Dolomittene. På veien opp til Sella kan du nyte de storslåtte fjellene i Sellamassivet som tårner opp foran deg. Slikt skue er det bare Sella som kan by på og det er en av grunnene til at det er et av mine favorittpass. På Sella nyter vi utsikten til Sassolungo 3181 (m.o.h.) og legger nye planer – vi dropper Pordoi og fortsetter over til Passo Gardena.
Først må vi et stykke ned. Noe som tar utrolig lang tid med mye krøkkete kjøring, men vi kommer oss omsider ned og tar til høyre retning Passo Gardena (2136 m.o.h.). Vi tar en pause og letter litt på antrekket, det er allerede godt og varmt, og med den saktegående trafikken aner vi at det kommer til å bli heftig varme selv om vi er på 2000 meters høyde. Trafikken er fortsatt tett med busser og uøvde bilister som effektive bremser og med god avstand til den foran har en god tid til å nyte utsikten til de majestetiske fjellene. På Passo Gardena er det på tide med nok en pause og vi stopper i svingen på høyeste punkt. Masse motorsykler og av en eller annen grunn er det ofte en del eksotiske sykler her. I dag er det to sølvgrå Laverda RGS 1000 som fanger min oppmerksomhet. Og utsikten til Sassolungo er fortsatt like storslått.
Vi setter kursen mot Corvara og danser gjennom svingene ned fra Passo Gardena. Neste pass er Passo Campolongo (1875 m.o.h.) som nærmest oppleves som en åskam før det bærer utfor ned til Arabba. Nå tar vi til venstre og følger SR48 også kalt La Grande Strada delle Dolomiti. Den starter i Bolzano og tar deg gjennom Val di Fiemme, Val di Fassa, over Passo Pordoi og Passo Falzarego til Cortina. Vi kommer innpå den siste tredjedelen av ruta og følger den til stigningen opp til Passo Falzarego starter. Der tar vi til høyre på SR203 og kjører til Rucava hvor vil holder til venstre inn på SP 251. Når vi kommer til SP 638 står det skilt til Passo Giau og Cortina og vi tar til av begynner klatringen til 2236 meter.
Vi har nydelig kjøring i bakkene og nå har trafikken stilnet litt også, så en kan kjøre svingene som en ønsker. Vel opp greier vi å snike oss til parkering på plassen til høyre. Jeg har aldri sett så mange motorsykler her tidligere. Det er åpenbart at det gode været trekker motorsyklistene sørover – foruten nordmenn er det mange tyskere, østerrikere og sveitsere her i dag. Vi tar en pause ved kaféen nyter sola, utsikten og atmosfæren og livet er herlig.
Vi har noen mil igjen å kjøre i dag. Jeg tar et sist blikk over til majestetiske Nuvolau massivet (2647 m.o.h) til venstre for oss før vi gir oss i kast med svingene i retning Cortina. Nede i skogen slår veien skikkelig krok på seg og byr på utfordrende kjøring. I Cortina sørger GPS’en og min godtroenhet ut på nok en utilsiktet avstikker på landsbygda. Det ender i en skikkelig rølpete grusvei og vi velger å snu og komme oss ned på hovedveien. Det er mulig Tom kunne fortsatt på grusveien og kommet inn på ruta vår nærmere Passo Tre Croci (1809 m.o.h.), men vi er en samlet litt slukøret gjeng som innser at vi trives best på asfalt, spesielt når alternativet er en kjerrevei. På vei opp til Tre Croci stopper vi og tar en lunsjrast. Før vi fortsetter opp bakkene og over i retning Lago di Misurina. Her har du utsikt til fantastiske Tre Cime di Lavaredo. Etter et kort stopp kjører vi videre til Dobiaco og passerer Hotel Santer hvor Ole Einar Bjørndalen bodde tidligere.
Nå er Lienz neste og varmen drar på og vi er inne på en populær rute for de som skal til European Bike Week ved Faaker See, og straks vi svinger av og tar Grossglockner hochalpenstrasse ved Nussdorf-Debant har vi veien nesten alene.
Det er ikke uten grunn at denne veien er blitt utropt til Europas beste motorsykkelvei. Her er alt lagt til rette. Supert asfaltdekke, god merking og bred og fin vei helt over til bomstasjonen på nordsiden. Det er bomstasjon på sørsiden også og et dagskort koster 26,50 Euro. Etter bomstasjonen stikker Bror og Knut i forveien, 1300-kubikkerne har gått nærmest på tomgang i hele dag, nå ser de endelig sitt snitt til å få kjørt litt friskere. Så veldig stort forsprang har de ikke, og ved rundkjøringen hvor vi tar til venstre til Kaiser-Franz-Josefs-Höhe (2369 m.o.h.) er vi samlet igjen. Veien opp til utsiktspunktet, er ikke like godt vedlikeholdt og like bred og forutsigbar som hovedveien, men byr på fantastisk utsikt og underholdende kjøring.
Vi stopper ved parkeringen og beundrer 3798 meter høye Grossglockner og Pasterze breen. Breen har krympet mye siden første gang jeg var her, og bre-enden er ikke lenger hvit og vakker, men dekket av grus og stein. Det er imponerende å se hvor stor breen en gang har vært og litt skremmende å se hvor mye den krymper. Tiden begynner å løpe fra oss også, så det blir ikke noe museumsbesøk denne gang. Vi haster videre.
Hochtor (2504 m.o.h.) er neste stopp og rutas høyeste punkt, skal du høyere må du ta avstikkeren til Edelwissspitze, der kommer du opp på 2571 m.o.h. og er vårt neste mål. Det begynner å bli kveld og begynner å krype inn på kroppen. Været er fortsatt førsteklasses og avstikkeren til Edelwissspitze er bare obligatorisk. Brosteinveien det siste stykket av veien opp har et par skikkelig krappe hårnålsvinger, men nå har vi fått teken på den sorten.
For en utsikt – Her ser vi langt og lengre enn langt nordover helt til Zeller See, og har utsikt til fabelaktig fjell både i øst, vest og sør.
Denne dagen er blitt toppet av det ene høydepunktet etter det andre, men nå er det stort slett slutt og det er bare å nyte svingene og kjøringen ned til Bruck-Fusch. Vi skal ikke så langt nedover i dalen før temperaturen blir litt bedre og varmen kommer krypende tilbake. Det er skumring når vi ankommer Hotel-Gasthof Post Bruck i Bruck-Fusch. Septemberkvelden byr på lun varme og restauranten på en god middag. Det ble 341 begivenhetsrike kilometer i dag også. Nå har vi bare et mål igjen før vi setter kursen rett hjem, men det får vente til i morgen.
Dagens etappe: 341 km
Read about the other stages on Il grande tour nelle Alpi 2018 here:
Day 1 + 2, Day 3, Day 4, Day 5, Day 6, Day 7 + 8 + 9.