Fra Straumen til Lauvøya

Ut til havet

Jeg ville ut til havet, storhavet, og fikk fantastisk motorsykkelkjøring som bonus. Turen fra Straumen på Inderøya til ytterst på Trøndelagskysten ble en 280 km lang fest.

Lørdag våkner jeg med et strålende solskinn. Hadde opprinnelig tenkt å gjenta min første langtur på motorsykkel; motsols Beitstadfjorden rundt, via Vanvikan og Mosvik med retur til Inderøya. Men det er lenge siden jeg har sett havet. Etter en rask titt på kartet plotter jeg ut Lauvøya på yttersida av Fosen som dagens mål.

En god frokost senere er jeg på veien. Trafikken på E6’en nordover fra Levanger er glissen. Ved Røra tar jeg av mot Straumen og Den Gyldne Omvei. Det blir ingen omvei denne gangen, bare et kort stopp i Straumen og en tur innom Nils Aas kunstverksted.

Straumen byr på sjarmerende småhusbebyggelse, kunstgalleri og spisemuligheter.

Skarnsundet er neste stopp, sundet forbinder Trondheimsfjorden og Beitstadfjorden og tidligere var det fergeforbindelse mellom Vangshylla på Inderøysiden og Kjerringvik på Fosensiden av sundet. Nå er det en elegant bru som forbinder Inderøya og Fosen. Da den ble åpnet i 1991 var Skarnsundet bru verdens lengste skråkabelbru i betong. I 2008 ble den fredet som kulturminne av Riksantikvaren. Fra broen har jeg en fantastisk utsikt over indre del av Trondheimsfjorden på den ene siden og inn Skarnsundet til Beitstadfjorden på den andre siden.

Skarnsundet bru
 
Etter en kort pause på rasteplassen på vestsiden av sundet fortsetter jeg på Fv. 191 og kjører under brua og følger Skarnsundet. Jeg passerer Venneshamn og får etter hvert Beitstadfjorden på høyre side. Veien snor seg langs fjorden før den stikker inn mellom åkre og inn i skogen. Asfalten erstattes av grus, og selv om veien igjen søker ut til fjorden er det begrenset utsikt. Grusveien er stødig med fast dekke i sporene. Den er smal og jeg er ekstra oppmerksom i svingene; møter jeg en bil må jeg ut av det trygge og faste sporet ut på løsgrusen.
Sykkelen er livligere på grusen, og det tar litt tid før jeg venner meg til det og finner en god rytme. Like før Verrabotn kommer jeg inn på Fv. 193 som kommer fra Mosvik. Jeg holder til høyre inn til Verrabotn hvor jeg igjen får asfalt under hjulene.

På Fv. 720 tar jeg til venstre. Selv om veidekket ikke er perfekt nyter jeg turen inn den frodige dalen. Det er fortsatt lite trafikk. Når jeg kommer til Fv. 715 tar jeg til høyre opp bakkene. Nå er det bare å sette kroppen i svingmodus. Veien slynger seg langs vann og gjennom skog i passe utfordrende svinger. Med solen i ryggen er kjøreforholdene ideelle. Jeg er i flytsonen. Dette er motorsykkelkjøring på sitt beste, og det varer helt til Åfjord. Jeg begynner allerede å glede meg til tilbaketuren.

Underveis er det mange alternative mål og flere underholdende veier å velge blant, men i dag er det Fv. 715 som gjelder for mitt vedkommende og jeg lar meg ikke distrahere og holder stø kurs for Åfjord.

Åfjordsbåt på Dragseidvågen.
 
I Åfjord tar jeg inn på Fv. 723, og deretter inn på Fv. 50 og kjører vestover langs Åfjorden. På Dragseidvågen ligger det en vakker Åfjordsbåt, som fortjener åbli beundret. Nå krysser veien nordover og jeg har utsikt over Skråfjorden og til Grimstadøya. I det fjerne skimter jeg også Lauvøya for første gang, før veien igjen går over til Åfjordsiden.

Moloen ut til Lauvøya er nesten en kilometer lang og er en opplevelse i seg selv. Lauvøya ligger lavt og veien som går rundt hele øya er ca. 3,7 kilometer. Jeg kjører motsols og tar en avstikker til havna i Kabelvågen. Jeg går ut på skjæret på utsiden av havna. Mens jeg spiser matpakken kjenner jeg roen synke inn. Havet ligger rolig og lange dønningene kjærtegner svabergene i jevne lange drag. En terne stuper i jakt på småfisk, mens noen måker sitter på et skjær og skvaldrer i vei, akkompagnert av ærfuglenes karakteristiske rop. Dette er skjærgårdens stillhet. Jeg tar en liten strekk i gresset før jeg tar fatt på hjemturen.

På Lauvøya er du nær havet og stillheten.

Jeg har noen underholdende mil foran meg. Det sitrer i kroppen av iver etter å komme i gang. Jeg kjører samme rute som jeg kom; med et unntak. I stedet for turen langs Verrasundet kjører jeg nå Fv. 193 via Mosvik til Skarnsundet. Turen tilbake er like underholdende. Jeg er for det meste alene på veien nå også, med den frihetsfølelsen det gir. Stort sett er veien underholdende nok i seg selv, i tillegg er den krydret med praktfull utsikt. Dette er førsteklasses motorsykkelveier.

Nyttige lenker:

KystNorge – Trøndelagskysten
Fosen


NB! Google Maps kan endre en rute hvis den inkluderer en vei som er stengt (for eksempel vinterstengt) på det tidspunkt du ser på ruten.