Jeg innrømmer at jeg ikke kjenner Sverige godt. Jeg har stort sett kjørt gjennom. Da årets vestlandstur med guttungen (på 32!) gikk fløyten på grunn av elendige dårlige værutsikter, måtte jeg finne på noe annet. Sørlandet i siste uka i juli er et dårlig valg, så jeg så lengre øst og passerte raskt grensa til Sverige. Sverige-kartet ble hentet fram, og med det og Google Maps og streetview begynte letingen på kjøreverdige veier og staket ut en rute som på kartet så ganske så variert ut .
Jeg vet jo av erfaring at svenske skoger kan være veldig kjedelige, men jeg mente selv at jeg hadde funnet veier som var både varierte og underholdende samtidig som de burde gi fine naturopplevelser. Hva visste vel jeg …
Vi kommer av gårde en time seinere enn planlagt på fredag kveld, men det ble ikke noe stress av den grunn. Været er strålende, og i solsteiken er det nesten for varmt i motorsykkeluniformen. Jeg hadde ventet at det skulle være litt kø østover mot Bjørkelangen, men trafikken flyter fint og køen foran oss krymper stadig etter hvert som vi nærmer oss Setten og avtaket til Magnor og Skotterud og vi hadde veien for oss selv og følelsen av å være på tur snek seg inn og ga godfølelse.
Veien innover her gir uansett godfølelse, svingene kommer passe tett og vi danser av gårde med høy feriestemning. Men vi kommer raskt nedpå – 7 km veiarbeider demper nytelsen en noe. Vi tar vei 2 til Charlottenberg hvor det blir en kort stopp på Biltema før vi fortsetter gjennom sentrum og kjører 862an østover. Det starter på best mulig vis. Flott vei, fantastiske vann som stort sett ligger helt blanke. Vi kjører til Gräsmark hvor vi legger kursen videre i retning Torsby. Ved Grässjøen passerer vi Hedås Camping som ligger innbydende til nede ved sjøen.
Vi ser at tiden flyr i fra oss, og tar ingen sjanser når det gjelder servering ved Ekshärad hvor vi har reservert en hytte ved Djupdalen Camping. Rundt Torsby torg er det flust med spisesteder og vi svipper innom og får litt mat i kroppen og en pause.
Vi kjører ut på E45 i nordlig retning og tar etter hvert inn på vei 239 i retning Hagfors. Dagens kjedeligste vei skal det vise seg. Det starter oppløftende med flott utsikt til Badasjøen. Men de fine vannene vi kjører langs senere på strekningen kan vi bare skimte i korte glimt gjennom tett skog. Vi er i Ekeshärad ca. halv ni. Vi tanker før vi kjører de tre kilometerne opp til campingplassen. Her får vi tildelt en hytte som ligger for seg selv utenfor selv campingplassen og med flott utsikt ned til Klaraälven. Vi rekker akkurat å slenge oss ned på stolene og nyte kveldssola og utsikten før sola blir borte, og myggen kommer på besøk. Det har vært en hektisk ettermiddag, selv om vi bare har kjørt 240 km er det godt å ta kveld.
Drømmeforhold
Det er vått i gresset og sola har enda ikke kommet høyt nok til å varme når jeg nesten morgen titter ut. Himmelen er uten en sky, og i solveggen varmer det godt, mens fortsatt er svalt i skyggen. Det tar ikke lang tid før det er tørt i gresset. Etter frokost pakker vi, og jeg merker at bagasjen har krympet siden i går ettermiddag. Da jeg pakket til turen kjente jeg på at pakkerutinen var elendig. Nå faller alt naturlig på plass og både baggen over baksetet og tankvesken er merkbart rommeligere enn i går, men innholdet er det samme.
Route 66 klinger godt i de flestes ører, er den svenske utgaven like spennende og full av mystikk? Jeg håper dagens rute skal gi svar på det. Vi legger i vei, først ned til Ekeshärad sentrum hvor vi tar til venstre og krysser Klaraälven og følger elva sørover. Elva er blank og flyter stille sørover i store svinger. Ved Bergsäng trekker veien østover og vi mister kontakten med elva. Vi kjører ned til Hagfors der tar vi igjen til østover og stopper for en kopp kaffe til junior, før vi kjører vei 245 nordover i retning Ludvika og Filipstad. Veien dreier snart østover og vi kommer til krysset hvor 245 blir 246 hvis du kjører rett fram, men fortsetter som 245 hvis du tar 90 grader til venstre i retning av Ludvika.
Vi er i skogen nå og vannene vi passerer ser vi ikke mye til, bare et glimt av og til. Først når vi nærmer oss Rämmen blir det en litt variasjon og vi kjører over en bukt av Nordvikssjön. Like etter kommer vi til vei 26 og kjører nordover retning Tyfors og passerer Norra Laggen før vi tar til høyre inn på vei 245 igjen til Fredriksberg. Vi har hatt fin kjøring, men de svenske skogene kan bli ensformige og en må ta vare på enhver endring i utsikt og nyte de glimtene som byr seg når en kan skimte et vann eller litt utsikt. I Fredriksberg er det på tide med lunsj, og plutselig er det masse liv og røre og stedet oppleves som en liten idyllisk oase i de uendelige skogene.
En vei for den som liker svinger
Nå får vi endelig litt avveksling fra den monotone kjøringen vi har hatt tidligere i dag. På vei ut av Fredriksberg tar vi til venstre i retning Lindesnäs og vi har ikke kjørt lenge før dette blir god underholdning. Litt humpete riktignok, men endelig får vi kjørt svinger igjen. Vi er fortsatt i skogen, og vi har veien for oss selv. Nesten – like før vi er i Lindesnäs kommer en liten rev løpende ut av skogen. Den bråstopper ved midten av veien når den blir oppmerksom på oss og blir stående. Før den spretter til side. Lindesnäs er stor sett bare et veikryss, men det finnes også lite pensjonat her. Vi fortsetter rett fram og får etter hvert glimt av Bysjön på høyre side – så over et myrområde som hører med til Bysjön, deretter er det skog igjen.
Nås virker i første omgang som et vanlig lite sted på landsbygda, men etter vi svinger til høyre i retning Borlänge åpenbarer det seg en veistrekning som er like bred som en flyplass – det virker i alle fall slik etter de veiene vi har kjørt på siden Fredriksberg. Vi kjører over Västerdalsälven og passerer Nås kirke før vi tar til høyre på E16 – fortsatt i retning Borlänge. Vi har fin kjøring langs elven ned til Bjørbo hvor vi svinger inn på Sveriges Route 66.
Det starter relativt kjedelig, men ved Malingarna slynger veien mellom Stora Malingen (til vår høyre side) og Lilla Malingen. Dette er et naturreservat og veldig populært område med mange rasteplasser. Et perfekt sted for en pause og finner du et passende sted kanskje også et bad. Det er litt for folksomt for oss her i dag. Vi føler ikke for å skvise oss mellom bobiler og SUVer, så vi fortsetter sørover til Nyhammar.
Krevende grusvei
Her har jeg sett meg ut en liten avstikker fra 66’an øst for Nyhammar og i sentrum følger vi skilt til Saxhyttan. Det startet på smal og fin asfalt, men en knapp halv kilometer etter Saxhyttan starter grusveien. Den er ikke den fine faste som ligger på Google Streetview, denne var nokså nylig gruset og tre smale og faste hjulspor var kranset av relativt tykt lag grov grus. Så lenge vi kunne holde oss i hjulsporene var dette lettkjørt, men straks du møtte noen og måtte ut på veiskulderen var ingen av syklene våre spesielt enkle å håndtere. Det ble derfor kjørt med relativt stor margin, og den lille avstikkeren på grusvei, fra Saxhyttan til Tuna-Hästberg (ca. 11,5 kilometer) tok sin tid. Det var godt å komme ut på asfalten igjen, og strekningen langs Rämen til Rämshyttan er idyllisk og veier opp for det som ble en litt kjedelig omvei på grus.
Vi er snart ute på riksvei 50 og deretter 66 igjen. Dette blir transport. Fin vei, men sjøene vi passerer ser vi ikke mye til. Vi har siktet mot Hjälmarsund og vil kjøre raskeste vei. Vi tar derfor vei 252 og kommer inn å vei 56 nord for Kvicksund. Det er godt og varmt, og ettrsom vi ikke har kontroll på hvilke muligheter vi har der vi skal overnatte, så vi tar middagen ved restauranten ved Kvicksund bru mens vi nyter utsikten over Mälaren og båttrafikken i sundet.
Mette og klare for siste etappe og tar noen småveier for å spare kilometer før vi er inne på vei 56 igjen. På vei over Hjälmarsund tar vi en liten pause for å nyte utsikten av Hjälmaren. Som ligger badet i kveldssol. Hjälmarsunds Camping har flott beliggenhet, men hytta vi blir tildelt er langt fra luksuriøs, her kunne det vært gjort mye med små midler for å gjøre det litt triveligere. Men for en natt går det fint. Selv om dagens tur ikke bød på de store utfordringene merker vi at vi har vært på syklene lenge og det er godt å slenge seg ned på en stol og nyte sommerkvelden med kald drikke. Vi tar en tidlig kveld – i morgen er det også en dag som skal nytes.
Lovende start
Dagen starter lovende med skikkelig god sol på frokostplassen og en rolig start på dagen. Men allerede før vi er i gang ser vi at skyene kommer sigende. Og vi har ikke kjørt mange kilometerne før solen ikke greier å skinne gjennom. Vi har ikke spikret en rute for hjemturen, men med litt tvilsomme værspådommer starter vi på hovedveier og kjører rett nordover til E20. Vi fortsetter til Arboga. Vi kjører vei 249 nord for Arboga og tar etter hvert av til Frøvi og fortsetter på Frövivägen til vi kommer til vei 50 som vi kjører nordover til vi kommer til vei 244 og Tre sjöars väg. Ved Malen er vi nede ved en av sjöarne vi passerer og tar en liten pause i vannkanten. Vi har hatt underholdene kjøring, og veien er delvis tørket etter en regnbyge.
Nå har vi begynt å få litt våt asfalt enkelte steder og skyene er blitt kraftigere og mørkere. Jeg innser at vi må legge kursen mer vestover og ved Hammarn tar vi vei 63 til Filipstad og videre til Molkorn. Like før vi kommer til Molkorn tar vi til høyre inn på vei 240. Planen er å komme nordvestover til Sunne. Men der bommer jeg på et avtak. Vi skulle kjørt av til Tidafors og videre til Olsäter. I stedet havner vi i Duvenäs før vi kommer oss vestover i retning Munkfors.
I Munkfors tar vi en pause og noe tygge på før vi kjører videre. Nå er det ingen tvil om at vi vil ha store utfordringer for å unngå de tunge regnbygene sør og vest for oss. Men vi gjør et forsøk. Vei 241 mellom Munkfors og Sunne er stengt, vi må lengre sør, det er ikke bra. Vi må helt sør til Olsäter før vi får tatt av vestover. Vi brekker vest og i nordlig retning akkurat i tide for å unngå en skikkelig svart regnbyge.
Mellom regnbygene
Vi holder unna regnet helt til Sunne. Nå må vi noen kilometer sørover igjen. Planen er å kjøre på vestsiden av sjøen Rotnen opp til Västerrottna og så ta vestover til Treskog. Men det blir ikke slik. Vi kjører helt i utkanten av en kraftig regnbyge vest for oss og finner ut at det er best at vi holder oss på asfaltveier og følger Ronten nordover. Likevel blir det en liten avstikker på grusvei, en idyllisk tverrsovervei, som tar oss over til hovedveien og sørger for at vi akkurat unngår ei regnskur. Vi velger å droppe planen om grusveien over til Treskog og kjører langs Rotnen nordover. Et godt valg værmessig og kjøremessig.
Ved Gräsmark tar vi av retning Charlottenberg og er inne på starten av ruta vår fra fredag. Espen begynner å bli bekymret for om han har nok bensin nå. Litt rask hoderegning tilsier at det ikke er noe problem, vi vil nå Charlottenberg med god margin og hans bekymringer blir overhørt. Været blir bedre, og vi har bare hatt en liten regnskur og kom oss gjennom den uten å måtte ta på regntøy. Med unntak av en navigeringsfeil og en stengt vei har turen gått knikrefritt. Vi har fått sett deler av Sverige vi ikke kjente fra før, fått et par uforglemmelige solnedganger, en vakker soloppgang og speilblanke elver og innsjøer.
Sveriges Route 66 var ikke noe å trakte etter, med unntak av noen strekninger som for eksempel ved Malingarna. Men vi har kjørt på utrolig mange fine og varierte veier. Så ble den noen kjedelige skogstrekninger innimellom, men de gode veiene veide opp for det. Sverige har mange veier og vi har fått vår del av dem denne helgen. Jeg ser at vi hadde lagt opp litt for rigid og stram rute for vår tur. Neste gang blir det litt løsere regi. Den svenske gläsbygden frister til fortsatt utforsking. Sjelden har vi hatt så lite trafikk på våre turer som denne gang, det er jo et stort pluss.