Det har regnet hele dagen, og jeg ser ikke akkurat fram til hjemturen på motorsykkel. Det blir et lite opphold i deg jeg begynner å gjøre meg klar for å forlate hytta. Mens jeg setter opp stengslene for sauene rundt terrassen begynner det å dryppe igjen og før jeg har fått bagasjen på sykkelen regner det skikkelig.
Jeg kler på meg mest mulig innendørs. Litt fuktige hender og det er nesten umulig å få på seg hanskene. Den største utfordringen når en starter i regn er å beholde innsiden av visiret fritt for vann. Jeg lykkes nesten, men må ha en liten glippe for å hindre at brillene dugger på vei ned til hovedveien, det er nok til at noen dråper smyger seg på innsiden av viseret, men ikke så mye at det går ut over sikten.
Straks jeg er nede på hovedveien og asfalten og får opp litt hastighet preller vannet effektivt av det nypolerte visiret og sikten er ikke noe problem til tross for at det nå regner kraftig. Turen ned fra Haglebu starter med noen friske svinger og jeg tar det rolig og kjører konstentrert. Kjenner straks at dette sitter, sitter veldig bra faktisk. Og jeg legger på litt fart og tar fram alt jeg har av konsentrasjon og alt jeg kan om svingkjøring. Jeg kjenner veien godt, og legger opp sporene slik at jeg kan møte litt breiale biler også i de blinde svingene.
Vannet fosser av visiret, men sikten er førsteklasses. Jeg kjører idealspor på min side og kjenner at jeg er i flytsonen. Jeg har en fantastisk kjøring, alt stemmer, men jeg må være frampå hele tiden – bremser inn mot svingene og kjenner at det til tross for regnvåt asfalt er godt feste. Akselerer ut av svingene og nyter skyvet fra boxermotoren.
Jeg når igjen et par biler, de kjører ekstra sakte, og jeg smetter raskt forbi. Så dukker to motorsykkelspor opp på den våte asfalten. To sveitsere på hver sin Harley. De ligger i vanntåka bak en saktegående Volvo V60. Jeg misunner dem ikke. Denne veien er ikke enkel å kjøre forbi på hvis du ikke kjenner mulighetene. Ligger du i vanntåka bare en bil og har redusert sikt er det ekstra utfordrende. Jeg smetter kjapt forbi, og fortsetter i mitt tempo men føler med de to sveitserne.
Jeg vet nøyaktig hvor kjedelig det er å havne bak biler på en vei hvor man er ukjent og ikke stoler helt på veigrepet heller. Begynner en først å kjøre sakte er det lett å miste kontrollen på hvor godt grep en har på det våte underlaget. En lister seg fram og kjenner på glatta, som kanskje ikke her der, men usikkerheten har allerede fått grobunn.
De beste motorsykkelturene på vått er de hvor jeg er «frampå» og kjører aktivt, ikke aggressivt bare offensivt. Jeg hadde noen fantastiske våte turer på den forrige BMW’n min, R 850R’en, noen få på 600 Fazeren, og nå opplever jeg det samme som med R 850 R‘en. Litt merkelig ettersom forstillingen til BMW ikke er den beste når det gjelder tilbakemelding og styrefølelse. Men den er førsteklasses på ujevnheter, og det fjærer selv om jeg bremser.
I Nedre Eggedal letter regnet litt. Nedenfor Nedre Eggedal krysser hovedveien elva via en smal bru, her velger jeg å kjøre rett fram. I fjor hadde jeg et par ekle slipp på våt vei i svingene på Fv. 827 mellom Nedre Eggedal og Båsheim. Selv om veien over åsen på motsatt side av elven er humpete, foretrekker jeg den når føret er som i dag.
Så bøtter det ned igjen, så mye at bilistene tydelig har problemer med sikten. Jeg holder god avstand når jeg kjører inn biler og tar en lang forbikjøring for å unngå vanntåka bak bilene. Men nå regner det så kraftig at selv om jeg havner i vanntåka et par ganger så vaskes visiret rent med en gang. Jeg er fortsatt tørr på både føtter og hender, bare i nakken er det litt fuktig på grunn av at buffen begynner å bli våt.
I Åmot er det slutt på godkjøringa, og jeg legger meg pent i køen retning Drammen. Regnet har avtatt og nå er vanntåka fra bilene et problem. Jeg holder god avstand til køen foran og har en trivelig, men litt kjedelig, tur videre. Det er fortsatt vått og på vei ut av Drammen kjenner jeg at jeg ikke her helt tørr på føttene lenger. Jeg var tørrskodd i halvannen time med relativt tøft regnvær, ikke verst for 10 år gamle og velbrukte TCX-støvler.
Nå er det vask og pleie til neste tur, den blir sikkert toppers den også, samme hva slags vær jeg får. Det er triveligere å kjøre motorsykkel på tørt underlag og i fint vær, men du verden så moro det kan være å kjøre på vått også …