Vårslepp

Det er vårslepp – det knitrer i bjørka når bladknoppene brister og lamma leiker på engene. Våren kom fort og med en slik kraft at naturen er blitt tatt på senga. Det ble jeg også. Selv om søndags ettermiddag ikke er det beste tidpunktet for en kjøretur i Oslo-området triller jeg ut BMW’en og setter kursen vestover.

Etter en uke på sykkel på Kreta kom jeg hjem til temperaturer som uten blygsel konkurrerer med de vi hadde på den greske øya. En slik vår hadde jeg ikke turte håpe på for bare en uke siden.

Jeg har gitt BMW’en en service – justert og synkronisert gassen, justert ventiler, ny olje og nytt oljefilter, nytt bensinfilter, et par nye bensinslanger og pakninger – den skal være godt forberedt til en ny sesong.

Jeg har allerede et par småturer, men nå er det på tide med en sesongåpning. En kveldstur over Sollihøgda, Fv. 285 fra Skaret til Sylling og derfra Fv. 284 langs Holsfjorden og Tyrifjorden til Vikersund. Foruten å nyte det å være på veien, har jeg et knippe konkrete arbeidsoppgaver.

Første arbeidsoppgave er av den defensive sorten – holde avstand og sørge for at jeg er plassert slik at jeg er synlig for andre trafikanter. Søndag ettermiddag kan være travel inn og ut av Oslo, men i dag er det de som har tilbrakt langhelga lengre sør som legger beslag på veien og trafikken vestover ut av byen glir smidig.

Frukthagene langs E18 står i full blomst og i småbåthavnene er det stor aktivitet, men antall båter på vannet tyder på heller ikke småbåtfolket har greid å henge med i overgangen fra sur sno fra nord til svalende sommerbris. Jeg tar E16 fra Sandvika og cruiser opp til Sollihøgda. Jeg har satt setehøyden i mellomste posisjon og kjenner at det er litt høyt for armene, men samtidig har jeg en behagelig stilling for beina og turbulensen bak kåpa er moderat.

Fv. 285 er lite trafikkert og jeg har den alene fra Skaret og jeg vektlegger nye arbeidsoppgaver. Moderat fart inn mot svingene og et jevnt gasspådrag gjennom svingen, og ikke minst – hold godt ut til høyre i venstresvingene, er det konkrete oppgavene.

Veien langs Tyrifjorden byr på varierte og til dels ganske krevende svinger med varierende radius. Noen er krappe i starten og åpner, andre har en krapp knekk på midten, mens atter andre kniper mot slutten. Jeg sliter litt, kjenner at jeg er litt rusten, kommer litt raskere enn tenkt inn i noen av svingene – uten at det er kritisk, bare litt ubehagelig. Veien er som den var i fjor, bare litt mer slitt. Jo, og så har de revet driftsbygningen på nedsiden av veien ved Tandberg, så gårdstunet er borte, så litt forandring er det jo siden sist jeg kjørte her.

Det er vår i lufta, og fartsvinden har den lune sommervarmen i seg. Enkelte steder står kvitveisen som et teppe inn mellom hvite bjerkestammer. Det er deilig å være på tur uten å måtte se på klokka. Tyrifjorden speiler blåfargen fra himmelen og jorder og trær har så vidt begynt å få et skimmer av grønt.

Nedenfor brua i Vikersund står den første fiskeren og jakter på laksen. Jeg nøyer meg med en kort pause før jeg setter kursen hjemover igjen. Samme vei som jeg kom, men nå med mindre fokus på naturen og med solen i ryggen. Jeg henter fram den gamle oppskriften – rolig inn i svingen og jevn akselerasjon ut, og hele tiden med blikket mot utgangen av svingen. Og for all del – holde godt ut til høyre i venstresvingene. Det skal ikke bli noen overraskelser denne gangen.

Jeg finner rytmen, kjenner hvor lett sykkelen svarer i S-kombinasjonene, hvor stabil den er i de lange svingene og hvor mye jeg må jobbe i de krappe. Boxermotoren rister litt på seg når jeg legger på gassen når turtellernåla står under 2000 markeringen, men når kraften kommer forsvinner også vibrasjonene og jeg blir løftet ut av svingene. Helt forskjellig fra Fazeren, men nå husker jeg hvorfor jeg elsket den gamle R 850 R’en. Boxermotorens rå gange er ikke noe pre når det gjelder komfort, men du verden for en kjøreopplevelse denne sykkelen gir. Servicen jeg tok før sesongstart har virkelig gjort godt.

Brått er jeg på Sollihøgda igjen, akkurat for seint til den store trafikken og den lille antydningen til kø på E18 inn mot Oslo smyger jeg meg forbi i kollektivfeltet. Et lite eventyr er over –  det gjorde godt for sjel og kropp.


NB! Google Maps kan endre en rute hvis den inkluderer en vei som er stengt (for eksempel vinterstengt) på det tidspunkt du ser på ruten.