Høsten kommer nesten alltid litt for tidlig, og resepten på forlengelse av sommeren er en tur ut i skjærgården. Jeg er i Vikerhavn på Hvaler, det er oktober, og i innlandet har vi allerede hatt de første frostnettene. Men her ute har ikke naturen gått i dvale ennå. Til tross for kortere dager og en sol som ikke vil skikkelig opp på himmelen, er det som om naturen her ute stritter imot og tviholder på sommeren.
Det er tidlig morgen og i sundene ligger vannet speilblankt, på utsida bryter båra tungt etter gårsdagens friske vind. Sommerturistene har for lengst dratt sin vei, nå er det bare de mest ihuga hytteeierne og de fastboende som råder grunnen. Foreløpig er jeg alene på svaberga. En skarv flyr forbi, skal ut i havet, kanskje til Torbjørnskjær og leite etter mat. Noen småfugler svinser inn og ut av krattet langs stien.
Lyden av vannet eier denne morgenen; lyden fra bølgene som vasker dovent inn og ut av sprekker i fjellet og skyller bedagelig over steiner. Etter hvert som jeg runder odden og nærmer meg utsida tiltar bølgene, og på utsida er det tunge dønninger som skyller inn over svaberga. Berga er aldri tørre her, og de er farlig glatte. I min iver etter å komme nær vannet har jeg en for-nær-vannet-opplevelse og bestemmer meg for at nok er nok. Jeg går opp på fjellet forbi radarstasjonen og tilbake til havna. Det er på tide med frokost, jeg har helt glemt tiden, og frokosten er nok for lengst servert.
Etter frokost er det oppbrudd. Jeg har ingen god plan for hjemturen, men har tenkt å finne nye veier i indre Østfold. Været er jo helt nydelig og jeg starter turen med et nokså ordinært veivalg – inn til Fredrikstad, Fv 110 retning Råde, men etter Skinnerflo tar jeg Fv 359 retning Missingmyr. Like etter jeg har kjørt under E6 tar jeg til venstre på Fv 118, så til høyre inn på Fv 282 i retning Svinndal. Nydelig vei, og jeg har den stort sett for meg selv. I Svinndal tar jeg til høyre på Fv 115.
Ved Haugskrysset tar jeg til høyre på Fv 266. Smal, krokete og bakkete er den en helt ny opplevelse. Ikke en vei å ha det travelt på, jeg tusler av sted i rolig tempo og tar inn høstens farger – de er det nok av i lauvskogen som omkranser jordene. Kjører forbi Skiptvedt kirke og følger Fv 264 videre til jeg kommer til Grønnlund og er tilbake på Fv 115. Tenker å ta en tur nedom Vamma kraftverk.
Jeg velger å kjøre over Vamma bru og ta av til venstre i første kryss. Jeg holder så høyre, for deretter å holde venstre og følger den smale veien helt ned til parkeringsplassen ved kraftverket. Vamma kraftverk er Norges største elvekraftverk og får nå en kraftig modernisering og bygging av et nytt kraftverk. Hele kraftverket og området nedenfor bærer preg av anleggsarbeidene (se video).
Jeg kjører videre på Fv 115 til Askim. Planen er å kjøre via Solbergfoss kraftverk og inn i Enebakk og Rælingen. Men i Askim kjører jeg meg bort, noe som er litt av sjarmen ved å kjøre uten kart og GPS, og havner ufrivillig ved Askim kirke. Jeg som bare har vært i Askim sentrum tidligere fikk brått et helt nytt bilde av Askim, og fra en uventet idyllisk side. Jeg finner etter hvert retningen til Fv 738 og tar til venstre i retning Solbergfoss.
Plutselig står en kamel på jordet ved siden av veien, jeg slår automatisk av på gassen – en kamel – her? Det ble Google-mat da jeg kom hjem, og det viser seg at Solbergfoss Naturgård har to kameler på stallen.
Solbergfoss byr på kveldssol og jeg tar en liten pause og nyter varmen fra sola. Det er imponerende dimensjoner over dette anlegget også og egentlig er det to kraftverk her, Solbergfoss I og Solbergfoss II. Det første ble bygd i 1913.
Jeg har fortsatt idyllisk kjøring gjennom Enebakk og Rælingen, men 60-sonene er ekstremt laaange her, i alle fall virker det sånn. BMW’en går som ei klokke, men signaliserer tydelig at den helst vil ha litt mer fart for å gi den gode flyten i kjøringen. Men dagen har bydd på mye fin kjøring og fine opplevelser, og så en kamel da gitt!
Nyttige lenker:
Vamma 12 prosjektet
Vamma kraftverket
Solbergfoss kraftverk
Solbergfoss Naturgård