…er kanskje ikke en motorsykkeltur det første en tenker på. Men jeg gledet meg faktisk til denne. Nye dekk og regn kan bli spennende og avslørende. Kanskje i overkant spennende.
Har egentlig ikke bestemt meg for om turen skal bli raskeste rute hjem, eller en omvei. Jeg bestemmer meg til slutt for at det blir en omvei. Regnet er lovet, og det begynner så smått å dryppe mens jeg kler meg. Jeg tar på regnbuksa med en gang, den regner jeg med må fram i løpet av turen uansett.
For et par dager siden byttet jeg originaledekkene, Metzeler Tourance Next, måtte vike plassen for nye «sko». Allerede da jeg kjøpte NC’en var bakdekket litt flatt på midten, og selv om jeg greide å jevne ut slitasjen var de lite hyggelige å kjøre på når veien var sporete.
NC’en er vesentlig enklere å håndtere på grusveier enn den gamle BMW’en, og jeg tenkte det var på tide å prøve noe nytt. De tradisjonelle touringdekkene liker grusveier dårlig, men jeg er på ingen måte klar for grove terrengdekk, og de moderne adventuredekkene frister heller ikke. Valget falt på Dunlop Mutant.
Jeg var ikke klar for å ta første kjøretur på nye dekk på vått føre, så jeg tok en litt hard innkjøring fredag kveld, bare for å få rubbet dekkene litt foran søndagens kjøretur. Å få nye dekk på motorsykkelen eller bilen er omtrent som å få ny motorsykkel eller bil, hver gang. Jeg har vært mer enn normalt spent på de nye Dunlop-dekkene og når jeg på vei ned fra hytta skulle velge en omvei hjem ble valget enkelt – Numedal her kommer jeg!
Så langt utpå sommeren er grusveiene blitt fastere og rullegrusen er kjørt ut på kantene med fase fine spor å kjøre i. På veien fra Eggedal er det likevel muligheter for å teste grusegenskapene og Mutantene innfrir. Bedre styring, mindre rulling på løsgrusen og god stabilitet er en markant forbedring som jeg setter pris på.
Regnet glimrer med sitt fravær over fjellet, og først når jeg passerer Åmottjønne, like før jeg er nede på Borgegrendvegen, åpner slusene seg. Jeg stopper og dytter hanskene under jakken slik at de ikke skal renne fulle av vann. Den våte veien gjør ingen forskjell, jeg tar et par kraftige oppbremsinger – dette sitter som om det er tørt. Regnet følger meg ned til hovedveien og videre langs Numedalslågen og Norefjorden. Nye dekk er virkelig noe å glede seg til, og regnet greier ikke å legge noen demper på kjøregleden.
Ved Kjerre tar jeg til høyre over elva. Det er ikke mye trafikk, men å kjøre i tåka bak biler og campingvogner er lite givende. Kjerrevegen er mer fristende og overgår seg selv – dette er så visst ingen kjerrevei. Den er ingen snarvei heller, men gjør noen krumspring i form av bakker og svinger. Den første korte biten går nede ved elva og er sjarmerende. En morsom omvei som tar meg ned til Veggli, hvor jeg kommer ut å hovedveien igjen.
Regnet har avtatt, men veien er fortsatt våt og når jeg havner i regntåka bak en bilkø like før Bruhaug tar jeg til venstre retning Rollag og kjører på østsiden av elva. Et veldig godt valg, når det gjelder både veien og omgivelsene. Denne veien tar meg forbi Rollag stavkirke og bygdetunet. Kan absolutt anbefale denne lille omveien.
Regnet har gitt seg nå og asfalten begynner å få tørre flekker. Ute på hovedveien blir jeg liggende bak en lang kø med et par bobiler midt i. Jeg holder ikke ut lenge. Når skiltet til Blefjell N dukker opp brekker jeg av til høyre inn på vei 2782 Vestsida. Nok en fulltreffer. Nå er jeg så godt som alene på veien og på en aldeles nydelig vei. Jeg elsker Numedalsveien, men de to siste omveiene jeg har tatt i dag, tar jeg gjerne om igjen.
Nye dekk løftet også kjøreopplevelsen. Mange kjører på godt slitte dekk. Enten tenker de ikke over det, eller så merker de ikke at kjøreopplevelsen er redusert. Jeg prøvekjørte sykkelen til en kamerat for noen år siden. Jeg ville betegnet den som ukjørlig, men eieren mente den var helt OK – helt til han fikk på nye dekk! Dekkene endres så gradvis at det er lett å overse det, og en må kanskje være litt mer enn normalt opptatt av kjøreglede for å hefte seg ved slikt. Jeg kjører heller ikke med sidekofferter eller toppkoffert hvis jeg ikke må. Ekstra vekt, spesielt helt bak på bagasjebæreren, er ikke bra om du vil beholde sykkelens kjøreegenskaper.
Jeg kunne kjørt noen mil til på de gamle dekkene, men jeg har en tur i september som jeg ikke tar sjansen på å legge ut på med slitte dekk, så da passet det å forsere fornyelsen av «skoene». Jeg var veldig spent på om de nye dekkene ville innfri, det gjorde til overmål på både vått og tørt. Så får vi se hvor lenge Mutantene lever.