Jakten på magien
Sesongens første motorsykkeltur er alltid like spennende. Er rytmen i svingene, balansen, dynamikken og samspillet med sykkelen fortsatt der? Og like viktig, er magien der?
For å finne ut av dette har jeg Skaret – Sylling som mål for årets første tur. Søndagen starter med strålende solskinn, men første del av dagen av satt av til huslige sysler, inkludert klargjøring av garasje og sykler til årets sesong. Tråsyklene må vite, motorsykkelen var selvsagt klar i går ettermiddag. Et par haglebyger legger en demper på kjørelysten, men så viser ettermiddagen seg fra sin beste side.
Hjelm, hansker, støvler, jakke og bukse – alt er i orden slik det var da det ble lagt bort i fjor høst – klart for årets første tur. Jeg kjenner det med en gang jeg kommer i gang, magien er der. Er det virkelig seks måneder siden siste tur? Det føles som om det var forrige uke. Det er blitt slik de siste årene – jeg bare setter meg på sykkelen og alt stemmer.
Vel, jeg skal ikke være for kjepphøy, så lenge jeg tar det rolig går svinger og kryss som den største selvfølgelighet, men bare en rask titt på speedometeret avslører at det går vesentlig saktere enn del føles. Jeg tar det pent, holder god avstand, sørger for at jeg ikke overrasker noen og legger kursen vestover til Sandvika. Her kjører jeg E16 til Sollihøgda hvor jeg svinger inn på Fv. 285 retning Drammen og Sylling.
Dette er syretesten. Den første hårnålen etter rundkjøringen ved Skaret kommer fort, jeg venter, har lyst til å legge meg inn, men venter litt til, så starter jeg svingen samtidig som jeg går på gassen, tangeringspunktet er perfekt, og løftet når turtellernåla klatrer opp på den femsifrede delen av skalaen er fantastisk – jeg flyr igjen – slik føles det i alle fall. Svingen satt, jeg har helt sikkert kjørt den raskere. Hastigheten er ikke viktig i dag. I dag handler det om mestring. Finne linja, holde den, kjøre avslappet og holde meg i min kjørebane – det er i korte trekk dagens arbeidsoppgaver.
Det går overraskende lett. Kroppen husker fra i fjor, og sykkelen bare flyter gjennom svingene. Jeg legger på litt mer, kjenner på bremsene. På en rettstrekning uten noen bak prøver jeg en skikkelig oppbremsing og kjenner at kroppen ikke er helt forberedt på de voldsomme kreftene, tar en til, og en til før jeg kjenner at kroppen har fått en dose den husker.
Ved Sylling snur jeg, kjører tilbake til Skaret. Dette er noe å bygge videre på. Kjører defensivt, konsentrerer meg om sporvalg, bremsepunkt, akselerasjon, plassering i veibanene før svinger både med tanke på at det kan komme noen i mot som ikke holder sin side og på å være synlig. Noen ganger blir det et kompromiss mellom å se langt inn svingen, sikker plassering og optimal linje.
Etter en kort pause ved Skaret legger jeg kursen retning Sylling og hjemover. Er i flytsonen nå. Svingene kommer raskere, har funnet rytmen. Treffer med innbremsingene, legger på litt støttegass og spiser svingene.
I fjor lurte jeg på om det ikke var på tide å skifte ut Fazeren, men bestemte meg for å beholde den. Akkurat nå er jeg veldig glad for det valget. Rekkefireren maler nydelig, og selv om jeg av og til kan ønske litt mer kraft på lave turtall, er ikke det noe problem. Girskiftene er lett og presise, bremsene biter skikkelig, Wilbers fjærer foran og støtdemper bak fungerer perfekt og Bridgestone dekkene jeg monterte i fjor har både stabilitet og grep i massevis.
Svaret på spørsmålene jeg startet med er – JA! Tror dette kan bli en kjempesesong jeg. Det blir nok noen høykonsentrerte turer til før rutinen er på plass igjen, men magien er der.
God tur til dere alle og kjør vakkert.
Kjørt distanse kilometer: 118 km.