Åtte år! Det er åtte år siden jeg kjøpte BMW R 1100 RS’en usett fra Tyskland. Åtte år fylt med gode opplevelser og lange turer. 1200 kilometers dagsetapper på vei til Italia og Frankrike var uproblematisk og så er det alle turene her hjemme hvor BMW’en virkelig fikk bekjenne farge. Men nå er det slutt og jeg er på vei for å hente en ny sykkel.
Det er like vemodig hver gang jeg sier farvel til en motorsykkel. Fazeren hadde jeg i 14 år, RS’en i 8. Det ble mange og lange turer på begge og når jeg skulle selge var det med tungt hjerte. Jeg kviet meg veldig når det gjaldt RS’en, tok vekk annonsen første gang jeg hadde den ute på Finn.no, mange så på den – få responderte og var villige til å betale det jeg trengte for å holde meg innenfor budsjettet.
Etter turen til Sverige satt jeg en kveld og sveipet over Finn.no. Da det plutselig dukket opp to veldig aktuelle kandidater som kunne overta for RS’en. Begge kostet 90 000, den ene hadde 1800 km på telleren, den andre 1200 km. Den andre var et bedre kjøp, den kjøpte guttungen, den første var akkurat det jeg var på jakt etter. Så god som ny – kunne ikke se at den var brukt – og 20 000 under nypris. Jeg handlet tvert og la ut RS’en igjen. Den gikk dagen etter og jeg greide budsjettet med god margin og fikk en sykkel som var som ny. Eneste tegn på at det var brukt var et bakdekk som var litt flatt på midten.
Uka gikk fort og torsdagen satt jeg på toget til Brumunddal – vel, det var buss for tog fra Gardermoen – men hva gjorde vel det. Det var en strålende dag og på stasjonen i Brumunddal stod en blå NC 750X og ventet på meg. Den var virkelig like pen som ny – jeg begynte å bli litt smånervøs og padlet klønete i gang. Deretter gikk det bedre, jeg brukte noen kilometer på å bli vant til den, jeg hadde jo prøvekjørt en i fjor så det burde gå greit. Det gjorde det.
Jeg hadde halvveis gjort en avtale om å møte en tidligere kollega. Avtalen var litt i det blå, men han skulle ut til Øya Maritim på Helgøya med båt. Jeg hadde ikke peiling på hvor det var, men en rask oppdatering på telefonen ga meg retningen. Og jeg oppdaget et nytt stykke Norge. Og for et stykke, den er en del av indrefileten der den ligger litt beskjedent til midt i Mjøsa.
Øya Maritim er samlingsted for flere enn båtfolket. Akkurat denne kvelden er det parkert masse sykler utenfor, de fleste fra 70 – og 80-tallet. Og spesialiteten for stedet er bakte poteter. Jeg blir anbefalt bakte poteter med pulled pork. Det smaker deilig. – Du må ta en runde rundt øya før du begynner på hjemveien, er en anbefaling det er lett å etterkomme. Jeg triller rundt øye i behagelig tempo og nyter den varme sommerkvelden. En kort tur, det er bare 14 km rundt, akkurat passe før jeg kjører over brua og tilbake til fastlandet.
Før jeg setter kursen hjemover fyller jeg bensin, jeg liker å kjøre langt og tanke sjelden, jeg må forsøke å få oversikt over rekkevidden. 750X’en har bare 14-liters tank, RS’en hadde 23 og jeg kjørte lett 450 kilometer på en tank. Det vil jeg nok ikke greie på 14-liters tank, men maks rekkevidde må utforskes.
Kvelden er så vakker og så hvorfor kjøre korteste vei hjem? Jeg begynner å kjøre nordover mot Moelv på vei 213. Så ut på E6 over til vestsiden av Mjøsa og videre til Gjøvik. Jeg har lyst på noe nytt, og kjører til Lena, deretter til Lensbygda og videre til Skreia. Så begynner jeg jakten på veien over til Hurdal. Passerer den, fisker fram mobiltelefonen for å forsikre meg at det var veien over til Hurdal jeg akkurat passerte – noe jeg også fikk bekreftet at et par lokale karer. Tosæter står det på skiltet.
Nå er jeg på riktig vei. Det blir snart grusvei, bred og fin grusvei, åpen og oversiktlig – lettkjørt, nesten for lettkjørt. Ved Tosæterkampen kommer jeg til en bom og et veidele, jeg velger Tosætervegen – rett fram. Den fine kjøringa fortsetter, bare på det aller siste partiet før jeg kommer ut på asfalten i Hurdal er det et par krevende svinger. En herlig vei og en trivelig avveksling til vei 33 via Minnesund eller riksvei 4. Det begynner å bli skumt når jeg kjører gjennom Hurdal og fortsetter sørover. Nå er jeg på kjente trakter og har fin kjøring på vestsiden av Hurdalssjøen og ned til Gardermoen. Her fortsetter jeg på vei 120 til Skedsmokorset og E6 inn til Oslo.
Det ble en fantastisk fin første tur på 750X’en. Jeg kjenner at den tipper litt på sporete vei og når jeg treffer langsgående kanter og veimerking, men jeg er trygg på at jeg skal få rundet bakdekket etter hvert, denne sykkelen tåler å bli kjørt i svingene. Det er ikke plantet på samme måte som RS’en, er mer stumpete på dårlig vei, men så lettkjørt og enkel å håndtere. Jeg tror dette er en god match for meg. Halv elleve parkerer jeg hjemme, jeg er ikke sliten, men kjenner at kantene på setet tar litt under lårene. Har jeg grunn til å være bekymret? Jeg sover i alle fall ikke dårlig av den grunn. Tvert imot, jeg gleder meg allerede til neste tur.