For 40 år siden var var veiene øst for Bjørkelangen blant mine favoritter. Når det bød seg en anledning for en kjøresugen gamliss til å gjenoppleve grenseveiene var det ingen grunn til å la være. Og på en av årets mest vindfulle dager på Østlandet skulle jeg likevel et ærend til Bjørkelangen, og hadde tenkt bruke anledningen til en prøvetur på en Honda NC 750X, så hvorfor ikke kjøre på noen av de gamle favorittveiene.
Anledningen for turen til Bjørkelangen var et ærend innom Sandem Motorverksted for å hente en nyborret sylinder til SR 500’en. Samtidig hadde jeg booket meg inn på en prøvekjøring av Honda NC 750X hos MC-Oslo. Den første prøveturen var slett ikke overbevisende – jeg fant ikke ut av Hondaen – og jeg tenkte at vi kanskje ble mer dus når vi fikk noen flere mil sammen. Og hvorfor ikke ta en tur på veier jeg kjørte mye på for 3 – 40 år siden?
Fra Bjørkelangen går det noen fantastisk fine veier øst- og nordover. De siste årene har jeg kjørt øst- og sørover, til Rømskog og Ørje, og det er utrolig lenge siden jeg har kjørt vei 21 nordover fra Settenkrysset. Allerede opp fra Bjørkelangen begynner de fine svingene og jeg tar en liten stopp ved Røytjenn. Justerer styret litt bakover og senker kåpeglasset på før jeg fortsetter mot Setten og vei 21. Svingene fortsetter, og det tar ikke lang tid før jeg finner flyten og selv om Hondaen ikke har samme tunge og stabile draget gjennom svingene er dette defintivt noen jeg kan leve med. Motoren har godt bunndrag, men skal jeg ha litt fart i sakene må jeg ned til fjerdegear, og ved 80 – 90 km/t er den mest komfortabel i femtegear.
Ved Settenkrysset kommer jeg inn å vei 21 og tar til venstre opp bakken. Nå strømmer svingene bare på og jeg har fantastisk flott kjøring. Jeg svinger inn på Sukkerveien (Vei 241) mot Skillingmark. En wanna-be adventuresykkel må jo prøves på litt grusvei også. Finner fort ut at dette ikke var den beste veien for meg. Mye stein gjør at landveisdekkene får mer enn de kan takle, og det hadde nok vært bedre med litt grøvre dekkmønster her. Jeg finner raskt ut at NC 750X’en er ikke laget for dette og snur og vender tilbake til asfalten. Og videre nordover er den av ypperlig kvalitet og asfaltbåndet bølger gjennom landskapet og landskapet skifter hele tiden. Det ene øyeblikket er det en liten bekk, i neste et vann, eller bare en lite brukt skogsvei, jeg fanger på netthinnen. Sammen krydrer de små glimtene de store bildene som veksler mellom skog, utsikt over innsjøer og kornåkre og gjør turen til en enestående opplevelse.
At dette er den dagen med kraftigst vind på Østlandet er glemt. Delvis fordi det er så mye som skjer, men også fordi NC 750X’en påvirkes overraskende lite av de kraftige vindkastene. Når jeg stopper forsøker jeg å finne steder hvor vinden ikke river for mye, men ved at par anledninger er det så jeg automatisk griper etter sykkelen i frykt for at den skal velte av sidestøtta.
Fra Skotterud kjører jeg vei 202 retning Austmarka. Det starter med en litt kjedelig 60-sone, og jeg kjører inn til Magnor hvor jeg fyller bensintanken. Den er plassert under baksetet, en ikke optimal plassering, jeg har veldig ofte bagasjen nettopp der når jeg kjører på tur alene. Men det praktiske med løsningen er at det er et stort “Hanskerom” der bensintanken vanligvis er, og her har jeg fått plass til både sylinderen og topplokket til SR 500’en, og litt til. Med det samme jeg har stoppet tar jeg en liten matbit før jeg kjører tilbake til 202’en og i retning Austmarke.
Jeg har ikke kjørt langt før jeg er ute av 60-sonen og morroa starter igjen. Nå er jeg på nye veier og for noen veier. Hvordan har jeg greid å unngå disse så lenge. Her er det underholdning hele tiden, men det er all grunn til å være våken. I det første krysset, hvor 202 møter vei 346, brekker 202 90 grader til høyre – det kan komme litt brått på, og det er også et par svinger lengre ut i ruta som kan komme overraskende brått.
E16 kommer også som en veldig positiv overraskelse og byr på veldig underholdende kjøring og gjør turen inn til Kongsvinger til en verdig avslutning ruta langs svenskegrensa. I Kongsvinger velger jeg å kjøre videre på sørsiden av elva, og havner ufrivillig på motorveien. Etter å ha krysset over elva igjen ved avkjøring til Galterud fortsetter på syd- og etterhvert østsiden av Glomma. Etter de fantaske veiene jeg har kjørt på tidligere i dag er dette litt kjedelig, men jeg har aldri kjørt her før og det er jo alltid et god unnskyldning.
Det ble en flott tur, litt kjølig mot slutten, men flotte veier og en motorsykkel som absolutt innfridde, har gjort dette til en meget vellykket tur. Hondaen har greid seg på 0,32 liter per mil i forbruk, det er veldig bra – jeg sitter fortsatt godt – og har fått prøvd NC 750X’en som forventet. Problemet for Hondaen er at det står en R 1100RS og venter hjemme i garasjen – og den er det ikke lett å hamle opp med.
