Etter noen dager med tett oppunder 30 grader dro tåkeskyen og regnbygene inn over Haglebuvannet og skjulte Haglebunatten. Det var på tide å dra tilbake til byen og jeg så fram til regnværsturen ned Eggedal.
Temperaturen er fortsatt god og når jeg saler på BMW’n begynner jeg å lure på om jeg kanskje har tatt på et lag klær for mye i dag. Men erfaringene tilsier at det med regn kan det bli kjølig likevel, og ettersom jeg holder muligheten for en omvei åpen beholder den jeg det ekstra laget på.
Om det blir omvei eller ikke avhenger helt av dagsformen. Noen dager er regnkjøring bare herlig, andre ganger er det et ork. Allerede i de første svingene ned mot Eggedal kjenner jeg at det blir en omvei i dag. Jeg finner rytmen og flyten og svingene går mykt og raskt. Er litt frampå, blir jeg for passiv mister jeg momentet i svingene og det blir puslekjøring de luxe. Aktivt og mykt er det som gjelder på våt vei og veien ned til Eggedal er en nytelse.
Forrige uke prøvekjørte jeg en annen motorsykkel. R 1100 RS’en er ikke blant de hendigste syklene å håndtere ved parkering og slikt, og SR’en som står hjemme i garasjen er ikke til å stole på enda. Jeg prøvekjørte en wanna-be adventuresykkel med ikke for mange hester, men til en rimelig pris og med brukbar kapasitet med tanke på både passasjer og bagasje. Det var vel egentlig ikke noe galt med den. Det var da jeg kjørte hjem på BMW’en jeg skjønte at det vil bli vanskelig å kvitte seg med RS’en. Den er litt tung å håndtere, men du verden for en kjøremaskin – dette er sykkelen for meg – ferdig diskutert. SÅ da er den ballen lagt død for en stund – puh!
Turen ned til Eggedal går så lett – tror ikke jeg kunne gjort det lettere på en annen sykkel. Regnværskjøring er krevende, og jeg er mer bevisst på sporvalg og å få jevn kjøring enn jeg normalt vil være når det er tørr asfalt. Likevel er jeg bestemt, bremser skikkelig for å direkte kontakt med sykkelen og veien. For å ha glede av regnværskjøringen er det om å gjøre å ta kontrollen, da får jeg flyten i kjøringen og holder konsentrasjonen.
Allerede ved Nedre Eggedal, har jeg tenkt ut en alternativ rute. Ved Sandsbråten tar jeg vei 2822 retning Lyngdal og Lampeland. Til nå har jeg hatt regn og våt vei. I bakkene fra Soneren har jeg flott utsikt over vannet, Andersnatten og fjellene som nå ligger delvis skjult i regnbyger og tåkeskyer. Lyset skifter raskt etter hvert som en kjører inn og ut av regnbyger, og når skogen kryper helt inntil veien blir det så mørkt at jeg skimter bakgrunnsbelysningen i instrumentene. Jeg skimter vannene som blanke speil mellom trestammene.
Skyfri himmel har sin sjarme, men det har også regnet, og så lenge seg sitter tørt og varmt nyter jeg kjøringen. Det er lite trafikk og veien over til Lyngdal kan anbefales. Like etter Lyngdal kommer jeg til veidele og kan velge mellom Lampeland eller Flesberg. Sist jeg kjørte over her tok jeg av til Flesberg, det ble en veldig humpete tur. Jeg er ikke innstilt på det i dag og velger å kjøre til Lampeland. Et fantastisk godt valg skal det vise seg. Veien bukter seg i jevne svinger. Ved Damvatnet stopper jeg og tar en liten pause på den gamle dammen. Før jeg fortsetter og har nydelig kjøring til Lampeland.
Veien har nå tørket. Jeg kjører retning Kongsberg, tar av mot Bolkesjø og får ei skikkelig regnbyge før det letner igjen. Det er lengde siden jeg har kjørt strekningen Bolkesjø – Notodden, så jeg tar vei 602 og triller ut bakkene ned til Follsjå. De første dumpene smeller skikkelig og det kommer flere av dem – dette er ikke veien for sportslig kjøring. Jeg tar det rolig og med utsikten over Follsjå bidrar til å gjøre dette til en flott opplevelse.
Ved Notodden er det slutt på spennende veier, det vil si til jeg nærmer meg Kongsberg. Her får jeg anledning til å kjøre nye E134 rundt Kongsberg. Den nye veien starter like etter jeg har passert den smale brua over Kobberbergselva på vei ned fra Meheia. Et flott veianlegg, men jeg skal nok ha det ganske så travelt hvis jeg tar denne veien en annen gang, jeg foretrekker nærheten til fossen og sentrum.
Turen hjem fra hytta ble dobbelt så lang, men verdt det. Nå er det 70 000 km service som står for tur før neste utfart.
