Åpne landskap og høy himmel

Det hender byen klemmer til litt for hardt, og jeg må bare ut av gryta og få litt luft og utsikt. Onsdag byr det seg en anledning og Hadeland lokker. Jeg legger opp en rute på ca. 20 mil på noen av mine favorittveier i landskap som bidrar til ro i sjela.

Jeg er kjøreklar litt over halv fire, trafikken ut av sentrum går greit, men etter tanking på Grorud går det tregt. Jeg bruker kollektivfeltet den lille biten til etter Stovnerkrysset, deretter ligger jeg i køa. Flere jobbpendlere på motorsykkel passerer på ytteren, men så travelt har jeg det ikke i dag. Ved Rotnes åpner det seg, og jeg er fri.

Jeg tar av og kjører gamle veien om Stryken og Harestua, og tar en kort pause og nytter stillheten ved Harestuvannet. Det ligger speilblankt under lette og lys skyer. Jeg holder meg til gamle riksvei 4 og kjører over Grua til Roa hvor jeg tar en liten matbit før jeg legger kursen i retning Randsfjorden.

Ved Harestuvannet
« 1 av 4 »

Jeg kunne ikke valgt en bedre dag til denne turen. Det skiftene skydekket gjør at lyset skifter stadig, og grønnfargene på jordene og på trærne skifter stadig. Ved Randsfjorden tar jeg til høyre på Fylkesvei 240, eller Fjordlinna som den også heter. Svingen kommer passe tett og lukta av blomstrende hegg og syrin kiler i nesen. Jeg storkoser meg, mens jeg nyter landskapet. Det virker som himmelen er mye høyere oppe her og jeg ser så uendelig langt. Over på vestsiden av Randsfjorden skape skydekket lyse flekker der den lar sola skinne gjennom.

Jeg stopper og tar noen bilder og løfter opp setet på hakk to. Jeg sliter litt med å bli vant til det nye kåpeglasset. Det nye glasset er høyere og bredere og jeg blir ikke helt fortrolig med å sitte så godt beskyttet. Har stor sett alltid hatt fartsvind, nå føles som å sitte bak et glass, selv om jeg ser over kåpeglasset.  Det hjelper å komme litt høyere og med glasset i laveste stilling får jeg litt ekstra vind og litt mer fartsfølelse. Dermed stemmer også inngangshastigheten i svingene bedre – utrolig hvor lite som skal til!

« 1 av 5 »

Ved Hov dreier Fjordlinna mot øst, men jeg vil ha mer fjord så ved Grindåker er det skiltet til Askimlandet til venstre og jeg kjører inn på Aschimlinna. Nå er jeg på for meg nye veier. Veien er ikke den aller beste, smal og stedvis hullete, men for et landskap og etter hvert dukker Randsfjorden opp. Jeg skal etter hvert ta til høyre inn på Fjordsvegen som skal ta meg til Brandbu. Men jeg velger å følge Aschimlinna helt ut først. I den siste bakken ned mot Randsfjorden tar asfalten slutt og jeg triller rolig ned i andregir. Fem traner går på jordet til venstre og letter med rolige vingeslag og etter noen rolige vingeslag lander de på neste jorde.

Veien ender ved et vannverk nede ved Fjorden og er ikke noe sjarmerende rasteplass, så jeg snur og kjører opp til Fjordsvegen. Grusveien er smal og her er det også steder med litt større hull enn jeg liker, men dette er ikke en vei for raskt avansement, mer en vei for å nyte omgivelsene. Inne i Røykenvika passer jeg Ulsnestangen badeplass før jeg kommer opp på Fv. 34 og tar til høyre retning Brandu.

« 2 av 5 »

Jeg gløtter på klokka og konstatere at kvelden fortsatt er ung. Jeg kjører derfor bakkene opp til Lyngna og tar Fylkesvei 180 mot Hurdal. Det er ikke like vårlig her, og jeg får en kjølig, men fortsatt sval trekk inn i jakka. Snøen i veikanten vitner om at det ikke er lenge siden vintere var her. Det er hugd mye skog langs veien, noe som har åpnet for ny utsikt og i svingene ned mot Skimteflaten (første krysset ned bakkene) har jeg problemer med å huske svingene, enda jeg har kjørt her så mange ganger. Det er underlig hvordan litt endring av utsikten også endrer opplevelsen av veien.

Nede ved Skrukkelisjøen er det litt lunere igjen. Jeg tar en liten stopp. Vannet ligger speilblankt også her, og noen fiskere som sitter med stanga har det ikke veldig lett i jakten på bitt, og jeg har en mistanke om at roen og stillheten ved vannet betyr mer enn fiskelykke akkurat i kveld. Våren har ikke kommet like langt her. Hvitveisen står i full blomst, men trærne kvier seg forsatt for å slippe bladene fri.

I kveld ligger Skrukkelisjøen stille og mystisk.
« 1 av 5 »

Nå er det beste ruta hjem som teller. Det betyr Fv. 120 til Skedsmokorset. Denne kvelden er bare helt nydelig, og sjelden har jeg sett Hurdalssjøen og Nannestad områdene sørover vakrere enn i kveld. Jeg har nå vært på tur i drøyt fire timer, og etter rasten min på Roa har jeg opplevd det som om jeg hadde veiene for meg selv. For en luksus – og det bare en halvtimes kjøring tur fra Oslo sentrum. Slikt puster man roligere av.

Jeg tok turen på en ettermiddag, men denne turen kan gjerne fylle en hel dag. Her er noen ting du kan se og oppleve om du vil ha mer enn motorsykkelkjøring: Besøke Hadeland Glassverk Jevnaker, Tegneseriemuseet Brandbu, Hadeland Bergverkmuseum  Grua, Hadeland Folkemuseum  Jaren, bade i Randsfjorden ved Ulsnestangen badeplass eller ta en overnatting ved Hurdalsjøen Hotell. God tur.