Saga jeg trengte stod på hytta, og med perfekt værmelding på fredag lå alt til rette for en skikkelig testtur med SR 500’en og samtidig få hentet saga. Ikke det at jeg trenger en unnskyldning for å kjøre opp Eggedal – dette er ren nytelse.
Selv med det klassiske replika eksosanlegget er ikke SR 500’en spesielt diskret, i alle fall ikke sammenlignet med det jeg er vant til. Jeg forsøker derfor å begrense tomgangskjøringen i garasjen så mye som mulig. Etter siste testturen i Maridalen hadde jeg likevel fått orden på det meste. Forgasseren er justert og startproblemene løst, i alle fall tror jeg det. Etter å ha slåss i nesten en time med fordekket som ikke ville smette skikkelig på plass på felgen hadde jeg fått fikset det også. Slangeløse dekk på en 1,85 tommer bred felg og slange, er ikke gunstig og monteringen er mer krevende enn jeg setter pris på. Men nå er det glemt. Jeg pakker noen småsaker i tilfelle rottefelle, sånn som jeg håper jeg ikke skal få bruk for, men jeg stoler ikke helt på SR’en enda.
Den starter på andre tråkket. Det lover godt. Alt virker, bremser, lys, bremselys, blinklys og med litt choke putrer jeg ned gata. Idet jeg skal inn i Tåsentunnelen er det noen rykninger i sykkelen jeg ikke liker, og i akselerasjonsfeltet blir stotringen enda mer merkbar. Jeg rekker akkurat å se for meg en kaotisk stopp i tunnelen før jeg får vippet bensinkranen over på reserve. Motoren svarer umiddelbart og jeg puster lettet ut og en deilig følelse sprer seg i kroppen. Akkurat sånn var det ja! – Det er usigelig lenge siden jeg har forholdt meg til en bensinkran, men det var jo tripptelleren og reservekranen som var datidens tankmåler før bensinmålerne ble standard på motorsyklene.
Jeg svinger inn på bensinstasjonen på Ramstadsletta og tanker. Drøyt 9 liter går på tanken, som ifølge de tekniske spesifikasjonene skal romme 12 liter. Jeg er fortsatt spent på om motoren starter. Det viser seg å være ubegrunnet, ett tråkk og det store stempelet legger seg på en behagelig rytme og tomgangen legger seg på 1100 o/min.
Jeg følger trafikkflyten videre vestover på E18. SR’en liker det. Den trives utmerket i hastighetsområdet 70 til 90 km/t, og jeg føler ikke noe behov for å pushe farten. Men for å få litt følelse med hva den kan holder jeg meg til fartsgrensa, og etter Asker øker farten inn et nytt hastighetsområde. Det går jo kjempefint. Forhjulet triller vibrasjonsfritt, motoren har en jevn beat og selv om den bråker mer enn BMW’en, er ikke den gamle 500-kubikkeren generende støyende. Jeg er glad jeg satte på replika-potta, den korte som stod på det jeg kjøpte sykkelen var alt for frisk i lyden – tøft ja, men oppriktig talt – ikke spesielt sjarmerende.
De to siste motorsyklene mine har hatt kåper som har tatt av for vinden for overkroppen, og med det brede styret merker jeg nå at det er begrenset hvor lenge jeg vil holde ut i høy hastighet og at dette ikke er en sykkel for de lange motorveietappene. Det er derfor hyggelig å kunne svinge av ved Drammen og inn på vei 283 retning Krokstadelva og etter hvert vei 35 i retning Åmot.
Været er fortsatt ikke som lovet, men temperaturen er behagelig. Ved Kongsfoss tar jeg en liten stopp og henter fram GoPro’en før jeg gir meg i kast med vei 287 retning Eggedal. Tåkeskyene viker etter hvert for sola, og ved Soneren tar jeg en liten pause og nyter utsikten med Andersnatten tronende i nordvest. Det er ikke mye som slår Sigdal og Eggedal når det gjelder kjøreopplevelse og natur. Og en formiddagstur opp dalen står veldig høyt på mine kjørelister. Med solen i ryggen, veien som snor seg langs elva og vannene og utsikten til dalen og etter hvert fjellene er definitivt verdt en tur og gir ro i sjelen.
I dag har jeg det ikke travelt heller og SR 500’en er behagelig enkel å hanskes med. Det er lett å bare stoppe langs veien, jeg trenger ikke tenke så mye på manøvrering, med 175 kg egenvekt er den drøyt 60 kg lettere enn R 1100 RS’en. Det merkes godt når en stopper i veikanten å må flytte seg litt fram og tilbake for å få fast grunn under sidestøtta.
Ved Sandsbråtan står det en laser rigget klar for kontroll. Jeg stanser ved nedkjøringen til badestranda og nyter utsikten over Soneren og med Andersnatten ruvende i bakgrunnen. Sola har tittet fram og temperaturen er nå veldig behagelig. Jeg tar noen bilder før jeg tusler videre. Jeg elsker langstrekkene langs Soneren med fjellene utsikt til fjellene og noen få snøflekker i det fjerne.
Den ene sylindere jobber behagelig avslappet og dette er ren nytelsestur. Naturen opp Sigdal og Eggedal er alltid vakker, og når jeg får dette været er det fantastisk å kunne ta denne turen. Etter Eggedal sentrum starter klatringen. SR-motoren trives på mellomregistret og jeg skyv i massevis i fjerde- og femtegear fra 60 km/t, og vi jobber oss stødig og raskt opp til Haglebu og hytta.
Hjemveien legger jeg om Bromma og ned Hallingdal. Det er ingen grunn til hastverk og trafikken flyter behagelig rundt fartsgrensa. Jeg stanser ved rasteplassen ved Nøbbe og tar en enkel og usunn lunsj før jeg triller videre. Kjører av fra 7’eren før tunnelene og kjører gamleveien gjennom Noresund og videre til Hamremoen og Krøderen. Tanker i Vikersund før jeg tar vei 284 retning Sylling. SR’en er som skapt for disse veiene og Tyrifjorden viser seg fra sin beste side i dag. Ved Sylling tar jeg til venstre på 285 opp til Skar og kjører så E16 og senere E18 og hjem.
For en herlig tur jeg har hatt. 40-åringen har stått distansen uten problemer og jeg liker den bare bedre. Underveis har jeg oppdaget noen småting som skal justeres, en det er bare moro og ikke noe som koster. Spørsmålet er om jeg kan greie meg med denne, eller må jeg fortsatt ha to sykler? I dag står SR 500’en veldig høyt i kurs, og jeg gleder meg til neste tur.
Så skjedde dette
Det var nesten for godt til å være sant. Neste tur på SR 500’en ble ikke akkurat som jeg hadde tenkt. Blårøyk og en oljebelagt tennplugg vitnet om at noe er alvorlig galt når motoren stopper like ved Sarpsborg. Den starter, har fin kompresjon og går på tomgang, men det er ikke noen pen tomgang. Her har jeg prosjekttema for kommende vinter også. Frykter at feilen ligger i området stempel/stempelringer og kanskje litt til. Så da er det R 1100 RS som gjelder for resten av denne sesongen.