Sveitsiske pass

Alpeturen 2013 – Dag 2

Denne turen kjørte vi i september 2013 og vi er på dag to i Alpene. Vi er Einar på BMW R 1200 RT og meg på Yamaha FZS 600 Fazer. Målet var alpene og noen av de høyeste passene Østerrike, Italia, Sveits og Frankrike har å by på. I dag kjører vi Berninapasset, Albulapasset, Splügenpass, San Bernardino og Lukmanierpass.

Les om første etappe av Alpeturen 2013 her: Timmelsjoch!
Les om andre etappe av Alpeturen 2013 her: Stelvio til Livigno

Det er utrolig hvor godt en sover etter en dag på motorsykkelen og i en god seng. Jeg våkner uthvilt og klar for dag to på vår alpereise til strålende sol. Vi er i Livigno på ca 1800 meters høyde, og nattefrosten har satt igjen rimkledde enger. Vi tar oss derfor god tid ved frokosten og har det ikke travelt med å pakke syklene heller. Da vi triller syklene ut av garasjen er rimet på engene borte og klokka viser ti. De første skiløperne er allerede godt i gang med morgenøkta på rulleski. Livigno har et godt utbygd nett med asfalterte turveier og er et populært sted for langrennfolket også sommerstid.Vi drar sørover og passerer dagens første pass uten egentlig å legge merke til det. Forcola di Livigno ligger faktisk på 2315 meter og markerer grensen mellom Italia og Sveits. Bare en liten restaurant markerer passet. Det er fortsatt litt for tett på frokosten til at vi reflekterer over dent øde beliggende restauranten og koser oss videre i svingene ned til grenseposten mellom Italia og Sveits. Den ligger akkurat før du kjører ut på vei 29 som tar deg til Tirano om du svinger til venstre og Berninapasset hvis du som oss tar til høyre

Vi kommer inn på nylagt kullsort asfalt og er allerede langt inne i den underholdende delen av veien opp til Berninapasset. Det er flere svinger i vente og vi får nydelig svingkjøring på førsteklasses dekke opp til passet som er dagens første egentlig pass-mål. Førse gang jeg kjørte over her var i 1974, da motsatt vei og på Honda CB 350 Four.

Veiens høyeste punkt over Berninapasset er 2328 meter. Vi stopper like etter toppen på den store parkeringsplassen med utsikt til Lago Bianco og Bernina Express, Europas høyeste jernbane som ikke har ekstrahjelp i form av wiretrekk eller tannhjul. Like etter at vi har stoppet og før vi har fått områdd oss, fylles parkeringsplassen av motorsykler av alle typer. Her er alt fra KTM 1190 Adventure til godt tilårskomne japanske cruisere. Et trettitals sykler ruller inn på parkeringsplassen og bryter fjellets fred ganske så ettertrykkelig. Det viser seg å være en gjeng tyske taktekkere som er på motorsykkelutfart.

Bernina pass, 2330 m.o.h. har fantastisk kjøring, og en pause på toppen for å beundre Lago Bianco og jernbanen som klatrer over passet anbefales.

De er klare til å dra videre samtidig med oss, og det formelig hagler med tyske motorsyklister rundt oss på vei ned fra passet. Den første strekningen på vestsiden av Berninapasset byr på åpen og oversiktlig vei, og tyskerne bryr seg ikke om at sveitsisk politi er svært så rigide når det gjelder å håndheve fartsgrensene. I svingene går det derimot roligere og høyst ufrivillig havner vi midt i den tysken gruppen igjen. Men før vi når Pontresina er Einar og jeg alene igjen.

I rundkjøring hvor vei 27 tar av til venstre retning St. Moritz holder vi rett fram på vei 29 til La Punt hvor vi tar av til venstre inn på Albula pass strasse. Det går oppover med en gang vi svinger av. Først på en smal, men oversiktlig, vei over grønnkledde åssider. Mellom hårnålene har vi en storslått utsikt over Engadindalen og Inn elven.

Vi kjører nå opp og inn i dalen som ender i Albulapasset på 2315 meters høyde. Dalen er bred og frodig med gode beiteområder. Innerst i dalen, i det det tipper utfor på vestsiden ligger passhøyden som også her er markert med en restaurant. Men vi har allerede hatt en liten stopp litt lengre nede i dalen og fortsetter vestover. Nå bærer det utfor nok en gang. Som på Berninapasset har vi også her følge av jernbanen ned dalen, men det er først et godt stykke nedi dalen jernbanen kommer ut av den lange tunnelen som går under passet. Jernbanen ble bygget i 1903 og på grunn av den kraftige stigningen har den noen fantastiske broer og slyng som veien går under og langs.

Albula pass, 2315 m.o.h. er blant de snille passene, og på vestsiden følger du den spektakulære jernbanen som klatrer opp dalen.

I rundkjøring idet vi kjører inn til lansbyen Albula tar vi til høyre. Like etter jernbanestasjonen fortsetter vi rett fram i retning Chur og Thusis. I Thusis tar kjører vi inn på vei 13 sørover. Vi passerer den kjente kløften Via Mala, men tar oss ikke tid til den i dag men fortsetter sørover til Splügen. Etter kort pause bestemmer vi oss for å kjøre opp Splügen pass. Passet er bare 2113 meter høyt, men vesentlig mer krevende og med en mer storslått natur enn dagens tidligere og høyere pass. Det blir en fantastisk fin tur. Du har kanskje sett bilder av en alpevei med helt jevne slyng – de er tatt like før toppen på nordsiden av Splügenpass. I dette partiet er svingene krappe og til dels trange, møter du biler har du ikke mer plass en du trenger. Jeg må konsentrere meg om svingteknikken – dette er de første skikkelige hårnålsvingene i dag og vi snakker om trange 180-gradere. Vi jobber oss oppover og merker at svingene sitter bedre og bedre.

Grensen mellom Sveits og Italia går på toppen av passet og her ligger det også en nedlagt grensepost. Vi snur her og mens vi er her kommer solen tilbake og bidrar i høy grad til at turen ned til Splügen blir en fornøyelse. Jeg merker straks at det er stor forskjell på å kjøre krappe hårnåler nedover i forhold til oppover. Spesielt i høyresvingene hvor jeg ved et par anledninger møter biler kjenner jeg at jeg mangler rutinen og flyten, uten at det byr på problemer. Jeg lar meg imponere over kjøringen til en engelskmann på en ZZR 1400. Han kjører vesentlig raskere enn oss, og har en fantastisk flyt i svingkjøringen – dette var ikke hans første tur i alpene. Vel nede tar vi en velfortjent lunsj før vi fortsetter vest og etter hvert sør over San Bernardino passet.

Splügen pass, 2113 m.o.h. er et av de mer eksotiske passene, og er krevende både på nordsiden og sørside.

Vi fortsetter å kjøre småveiene og unngår motorveien som går sør vestover retning San Bernardino. Det er fort gjort å havne i tunellen som tar deg gjennom fjellet i stedet for den langt mer underholdende veien over. Det går i jevne kliv, først i et uendelig antall hårnåler deretter flater, men fortsatt er det noen hårnåler før du er oppe på 2066 meteres høyde. Vi tar en rask stopp ved Laghetto Moesola før det bærer utfor på sørsiden i retning landsbyen San Bernardino. Det starter med underholdende svinger og fantastisk utsikt. Sånn sett på nivå med Splügenpass.

Og det stopper ikke her, hele dalen ned byr denne veien på underholdende kjøring og vi velger å følge den til Bellinzona hvor vi kjører inn på A2/E35. Det er drøyt 5 mil fra toppen av passet ned til vi kjører inn på A2 og tar retning San Gottardo.

Passo San Bernardino, 2066 m.o.h. Det kreves oppmerksomhet for å treffe dette passet når du kommer nordøst fra for å ikke havne i tunellen. Passet anbefales på det strekeste.

Men vi skal ikke til San Gottardo i dag. Ved Biasca (exit 44) tar vi av retning Lucomagno og Lukmanierpasset. Med sola midt imot og vekslende sol/skygge klatrer vi jevnt opp dalen uten egentlig den store kjøreopplevelsen. Men til slutt flater det ut og veien snor seg mellom beitemarker fram til Lai da Sontga Maria og veiens høyeste punkt på 1915 meter. Mesteparten av strekningen langs det store og kunstige vannet går i tunnel. Vi tar en pause ved nordenden og beundrer den 560 meter lange demningen som er 117 meter på det høyeste.
Lukmanierpass, 1915 m.o.h. ligger ved sjøen Lai da Sontga Maria, som i nord har en 117 meter høy demning.

Vi nyter det vi mistenker blir dagens siste solstråler før vi setter kursen mot Disentis/Mustér hvor vi tar inn på Hotel Alpsu og får garasjeplass rett over gata.

Vi har brukt dagen og kjørt 303 km siden vi forlot Livigno. Vi har plassert oss strategisk for en god og begivenhetsrik morgendag, da står flere godbiter på kjøreplanen.

Nyttige lenker:

Garni Baita Cecilia, Livigno
Hotel Alpsu, Disentis/Mustér

Dagens Pass:


NB! Google Maps kan endre en rute hvis den inkluderer en vei som er stengt (for eksempel vinterstengt) på det tidspunkt du ser på ruten.

Forcola di Livigno

Land: Italia/Sveits. Høyde: 2315 m.o.h.
Ligger mellom Livigno og vei 29 Berninapasset – Tirano

Berninapass / Passo del Bernina

Land: Sveits. Høyde: 2328 m.o.h.
Ligger på vei 29 mellom byene Poshiavo og Pontresina. Har blant annet Europas høyeste jernbane som ikke har ekstrahjelp i form av wiretrekk eller tannhjul.

Albulapass / Passo dell’Albula

Land: Sveits. Høyde: 2315 m.o.h.
Ligger mellom byene La Punt og Tiefencastel. Veien går i en bred dal, fin kjøring, men mangler den gedigne utsikten.

Splügenpass / Passo dello Spluga

Land: Sveits/Italia. Høyde: 2115 m.o.h.
Ligger mellom Splügen i Sveits og Chiavenna i Italia. En avstikker på vår tur, men hvilken avstikker. Et fantastisk pass både kjøremessig og naturmessig. Også den italiensk siden anbefales.

San Bernardino pass / Passo del San Bernardino

Land: Sveits. Høyde: 2066 m.o.h.
Ligger på vei 13 som går parallelt med A13. Hvis været tillater det er det bare et valg som gjelder her – over fjellet. Må være våken slik at en ikke ufrivillig havner i tunnelen. Nydelig kjøring på begge sider.

Lukmanierpass / Passo del Lucomagno

Land: Sveits. Høyde: 1915 m.o.h.
Ligger mellom Bellinzona og Disentis/Mustér. Ikke den store kjøreopplevelsen eller naturopplevelsen, men ga oss et fint utgangspunkt for neste dags kjøring.