Denne turen kjørte vi i september 2013 og vi er på dag to i Alpene. Vi er Einar på BMW R 1200 RT og meg på Yamaha FZS 600 Fazer. Målet var alpene og noen av de høyeste passene Østerrike, Italia, Sveits og Frankrike har å by på. I dag kjører vi Oberalp Pass, Saint Gottard, over Nufenen pass, opp til toppen av Simplon og avsluttet med Store Saint Bernard.
Vi våkner til nok en dag med strålende vær. Det er litt kjølig tidlig på morgenen, men når vi etter en god frokost er på syklene er klokka halv ni og sola har allerede funnet veien ned i dalen. Vi starter med nydelig kjøring med sola i ryggen i retning Andermatt og med Oberalp pass som dagens første pass. Mens Rhone breen ved Furka passet lengre vest er kilde for Rhone, er Tomasee i fjellene sør for Oberalp Pass regnet som Rhinens kilde. På vei opp dalen til stigningene opptil Oberalp Pass (2044 m.o.h.) har vi Vorderrhein på venstre side. Etter underholdende kjøring opp til Oberalp Pass nøyer vi oss med en kort pause. Den røde fyrlykten er fascinerende og er en kopi av en 14 meter høy fyrlykt som stod ved Rhinens utløp i Hoek i Nederland. For den som ønsker å ta en fjelltur kan turen til Tomasee anbefales, den er lett å gå og tar ca. to timer hver vei.
Vi har planer om å komme over flere pass i løpet a dagen og fortsetter retning Andermatt, først på rette veier, deretter går det i store svinger ned til Andermatt. Vi har vært på veien bare en knapp time når vi kommer til Andermatt og fortsetter mot neste delmål, Gottard-passet (2106 m.o.h.) og Tremola, den gamle brolagte veien på sørsiden av Gottard.
Det er nok av spennende veier i dette området. Et veldig fristende alternativ er veien over Furka Pass, men ikke denne gang. I rundkjøringen vest for Andermatt kjører rett fram og vei 2 sørover. Det stiger jevnt og trutt uten de store utfordringene. Vel opp tar vi av i avkjøringen før Lago della Piazza og tar en liten pause før vi i rolig tempo triller sørover på gamleveien. Tremola ble bygd mellom 1827 og 1832 som en viktig del av utbyggingen av hovedveien mellom Basel og Chiasso og er det lengste veimonumentet i Sveits. Veien har vært slik det er i dag siden 1951, og fikk ikke avløsning før i den nye nasjonal vei 2 ble åpnet i 1977, og den nye motorveitunnelen i 1980.
Jeg har kjørt over her mange ganger, men det er første gang jeg kjører Tremola. Den er godt synlig fra vei 2 og er et imponerende skue på langt hold og er enda mer imponerende på nært hold. Dette er god byggeskikk; holdbart og vakkert. Perfekt brolegning med god bredde og så godt som fri for trafikk. Et par syklister sliter seg opp bakkene mens vi er der og et par biler triller forbi også. Det blir noen bilder før vi triller videre ned til veikaoset i Airolo.
I Airolo skal du helst være helt klar på hvor du skal og ha orden på både veinummer og destinasjonsnavn, hvis ikke er sjansene for at du bommer veldig store. Veien til Nufenen har ikke nummer, men det er godt skiltet og vi finner lett fram og har god støtte i en Garmin GPS. Veien over Nufenen pass (2478 m.o.h.) ble åpnet i september 1969 og er en av de nyeste passovergangene i Alpene og det nest høyeste asfalterte passet i Sveits. Veien opp fra sør-øst byr på oversiktlig og enkel kjøring og bærer preg av at den er forholdsvis moderne sammenlignet med mange av veiene over andre fjelloverganger i alpene. Etter underholdende kjøring og vakre omgivelser tipper vi over toppen og blir møtt av en fantastisk utsikt.
Etter en kort pause sikter vi oss inn på etappen ned til Ulrichen og Rhone. Kjøringen ned på nordsiden byr på underholdning nok til alene å forsvare turen over her. Nydelig svingkjøring og utsikt mot alpenes fjell blir jeg aldri lei av. Nå går det raskt utfor mot Ulrichen. For noen år siden lå vi her og testet vinterdekk på en av de mange flystripene Sveitserne har i dalene sine. Da var veien delvis stengt og slik at også den kunne brukes til testkjøring når en kom høyt nok.
I dag er det ikke noe som minner om vinter, tvert imot, sommeren smiler mot oss og selv om dalbunnen ligger på drøyt 1300 meter høyde er det veldig varmt å komme ned fra fjellet. Vi legger kursen ned dalen retning Sion. Men før kommer så langt skal vi til fjells igjen. Det er på tide med lunsj og ved Brig sikter vi oss inn på restauranten på toppen Simplon passet (2008 m.o.h.) og tar av til fjells på en meget velholdt og fin vei. Vi får enkel og kanskje litt kjedelig kjøring opp dalen. Simplon passet er ikke blant turens høydepunkt, men vi nyter utsikten på vei ned igjen og sikter oss inn på neste mål.
Vi passerer Sion og i Martigny styrer vi mer i sørlig retning igjen. Vi skal over til Aostadalen og helst uten å bli lurt inn i en tunnel. Vi tar vei 21 og begynner på fjellene. Det er i tunnelen etter Lac des Toules en skal være årvåken. Her er det nemlig godt skiltet til GdSt Bernard rett fram, men på et lite skilt nederst i skiltstabelen er det et lite skilt med pil ut til høyre og “Col”. De som overser det lille skiltet havner i Store Saint Bernard tunnelen som etter 5,8 kilometer spytter deg ut i Italia. Kjenner noen som har opplevd det.
Vi skjærer ut av tunnelen i tide og begynner den fine klatringen opp til Grand Saint Bernard (2469 m.o.h.). Vi kommer dit alt for fort, de 6,5 kilometerne er unnagjort i løpet av 10 minutter. Som alltid er det like overraskende å komme til topps og passere mellom bygningene og få utsikten over Lac du Grand Saint-Bernard kastet mot seg. Som regel blir det ikke stopp før vi er i Italia. Men denne gangen er jeg forberedt, og det er dessuten overraskende god plass på parkeringen. Vi tar inn kveldssola og kjenner på den gode varmen før vi kjører over til italiensk side og tar en kort stopp der også. På høyden bak restauranten har vi flott utsikt over første etappe på nedstigningen mot Aostadalen.
Ved Aosta greier jeg å kjøre feil ut på hovedveien som skal ta oss vestover retning Courmayeur, skiltingen er ikke av den beste sorten men litt sløvhet fra navigatøren får ta sin del av skylden. Det hadde sikkert gått mye raskere å kjøre gjennom Aosta. Kvelden melder sin ankomst og på vei vestover fra Aosta har vi ei lav sol midt imot. Vi har gjort unna 36 mil og ser fram til å lande for dagen. Jeg har et hotell i Courmayeur jeg liker godt, men der var det opptatt og vi lander i stedet litt lengre nede i dalen på Hotel Beau Sèjour i Pré-Saint-Didier. Et perfekt utgangspunkt for morgendagens etappe, men litt bortgjemt og stille. Perfekt for to slitne motorsyklister, og begge kjenner for en tidlig kveld etter en deilig middag. Morgendagen lokker med enda større pass!
Dagens etappe ble på 406 km og vi kom over disse passene:
Oberalp Pass 2044 m.o.h.
Saint Gottard Pass 2469 m.o.h.
Nufenen Pass 2478 m.o.h.
Simplon Pass 2008 m.o.h.
Grand Saint Bernard Pass 2469 m.o.h.