Vi har sett for oss en fin høsttur i Telemark, det var i alle fall det YR hadde forespeilet oss for en uke siden. Det var ikke helt det vi våknet til denne onsdagen. Ikke bare er veiene vi hadde planlagt å kjøre stengt på grunn av skred og flom, det regner på alle alternative ruter også. Men det stopper ikke to eldre herrer.
Fantastisk – det lovede regnet kommer akkurat i det jeg stikker ut for å hente avisa. Bare noen små drypp, men som innen jeg har fått i meg frokosten og fått på kjøreutstyret er blitt noe en blir våt av. Bror og jeg har avtalt motorsykkeltur i dag. Telemarkruta var allerede lagt inn på GPS’en, men etter å ha hørt nyhetene forsto vi at det ikke ble Telemarktur i dag. Det er unødvendig å oppsøke stengte veier og oversvømmelser. Vi avtaler å møtes ved Skedsmokorset og ta det derfra.
Turen starter med litt småregn, det drar seg til litt mens vi forsøker å finne en rute med minst mulig regn. På YR’s kartvisning ser det ut til at Randsfjorden skal gå fri, så vi sikter oss inn på Roa og Jevnaker og har fin kjøring på vei 120 opp til Nannestad. Det hele ser litt lovende ut.
Men det er til vi ser Randsfjorden, eller rettere sagt ikke ser Randsfjorden når vi burde sett den. Regnet bare drar på skikkelig, men jeg sitter tørt og sikten er jo god, i alle fall bedre enn for de møtende bilistene som kjører med viskerne på raskeste hastighet uten at det hjelper stort. Vi brekker til høyre og inn på vei 240, og når vi trodde regnet ikke kunne bli verre, drar det på enda et knepp. De som har kjørt 240’n mellom Jevnaker vet at dette er en fantastisk motorsykkelvei, og det er den i dag også. Litt vått, men syklene takler våt vei godt og vi koser oss, selv om vi bare skimter Randsfjorden og må nøye oss med utsikt til det som ligger litt nærmere veien.
I Brandbu velger Bror å stikke inn til sentrum. Jeg tenker «Hva pønsker han på nå?». Svaret kommer ganske kjapt da vi stopper. Han har lagt igjen de beste regnklærne hjemme, det straffer seg nå, han er allerede veldig våt. Det blir litt justering av bunaden i form av en ekstra regnbukse, så er vi på veien igjen. Regnet hadde ikke tenkt å gi seg. Bror begynner å bli litt desperat, dette er veldig vått. Ved Hov drar vi til høyre retning Gjøvik, hvor vi har avtalt en liten pause.
Har aldri kjørt over her før så det er en ny opplevelse, men regnet legger en liten demper på opplevelsen, og temperaturen faller også da vi kommer litt opp i høyden. Det har Bror merket også, og han er mer interessert i finne et sted hvor han kan få tak i regnklær enn lunsj, så i stedet for en stopp i Gjøvik sikter vi oss inn på Motorspeed i Lillehammer. Her få han god hjelp og oppgradert MC-garderoben med noe som holder tett.
Jeg er fortsatt tørr, det er bare i linningen på armene og rundt halsen det er litt fuktig. Men Gore-Tex og lignende membran har en aldri så liten ulempe. De såkalte klimamembranene er avhengig av at klimaet på de to sidene av membranen er forskjellig, og helst varmt på den siden som skal være tørr. Blir temperaturen lik, eller du vender klimaet slik at innsiden blir kaldere enn utsiden, ja da kan mister membranen sin effekt. Og da jeg tok av jakka gikk det ikke lang tid før innerforet var vått. Det er derfor varmeholker fungerer dårlig på våte Gore-Tex hansker, og det er derfor jakken min etter neon minutter uten kroppsvarmen min trakk fuktigheten fra ytterforet inn i innerforet. Den var ikke kliss våt, men såpass at jakken jeg tok under ble fuktig. Men jeg var tørr og varm under, og det tok ikke lang tid før klimabalansen var gjenopprettet og innerforet tørket.
Før vi drar videre fra Lillehammer tar vi på ny en titt på YR’s kart viser at vi får bedre vær lengre oppe i Gudbrandsdalen. Sikter oss inn på Sjoa, men tar en stopp ved Fåvang. Etter en velfortjent lunsj etterlater vi oss to store våte dammer på gulvet når vi forlater restauranten, men jakkene våre er fortsatt blytunge av vann. Trafikken er heldigvis glissen i dag og vi greier å innrette oss slik at vi kjører alene nordover. Og denne gangen treffer YR bedre. Nedbøren avtar, og etter at vi har tatt av i retning Randsverk får vi enkelte tørre asfaltstrekninger, og vi ser straks litt lysere på turen videre. Heidal byr på underholdende og fin kjøring. Ved Randsverk finner vi tørr og lys asfalt og i det fjerne et lys som kan ligne på at skylaget kan sprekke opp. Vi får fin kjøring på for det meste tørr vei. Vil vi tar en liten stopp ved Sjodalsvatnet og kan se starten av Valdresflyi. Det lover godt – med solskinn på de lave skyene ser vi fram til turen over Flya.
Men før vi startet på Flya tok vi en avstikker stakk vi en tur innom Gjendesheim. Den nye kafeteriaen nede ved havna er blitt veldig fin og verdt en stopp. Så er venter Flya. Vi starter med godt mot. Vi stopper i bakkene ovenfor Knutshøe og nyter utsikten og de dramatiske lyset i skyene mot Leirungsdalen. Denne utsikten forsvarer hele turen. Og godt er det! Vi har ikke kjørt langt før vi er omsluttet av tett tåke og 20 meters sikt. Møtende biler dukker opp som troll av eske, altfor brått! Ved Bygdin letter tåka litt, men oppe ved Båtskaret kjører vi inn i den igjen. Men så er det det slutt på både nedbør og tåke for en stund.
Vi tar en liten stopp i Fagernes før vi tar fatt på hjemturen. Ned Begnadalen får vi fin kjøring og har stort sett veien for oss selv. Jeg kjenner på hvor god det er å kunne kjøre på en midtukedag, det er så mye behageligere enn en tur i helgetrafikken. Og for en dag det ble, 650 km i den kraftigste nedbøren jeg har kjørt i på lenge, og det var ikke bare ei lita skur, den bare varte. Så da det endelig ga seg ble det flotte kjøreforhold, før vi igjen fikk tåke og så ned Begnadalen igjen med flotte forhold.
I morgen er hansker og jakker tørre igjen og for Brors del er han klar for en ny tur. Jeg får sykle til kontoret og glede meg til neste mulighet, og jo – jeg gjør det gjerne denne turen om igjen i regnvær også!
