Stelvio og Umbrail pass

Alpeturen 2013 – Dag 1 – Del 2 – Stelvio og Umbrail pass

Denne turen kjørte vi i september 2013. Vi er Einar på BMW R 1200 RT og meg på Yamaha FZS 600 Fazer. Målet var alpene og noen av de høyeste passene Østerrike, Italia, Sveits og Frankrike har å by på. Denne etappen går over passene Stelvio og Umbrail.

Les om første etappe av Alpeturen 2013 her: Timmelsjoch!
Les om tredje etappe av Alpeturen 2013 her: Sveitsiske pass!

Timmelsjoch var en nytelse. Etter tåka lettet hadde vi nydelig kjøring ned til Merano hvor vi tok til høyre på SS38. Vi lunsjet ved Bachguterhof i Tschars før vi fortsetter til Spondigna og videre mot selve Stelviopasset.

Stelvios svinger er beryktet og fryktet og er et fantastisk skue når du står på toppen og ser østover. Første gang jeg kjørte over her på motorsykkel var det et sykkelritt i bakkene her. Det bød på utfordringer for alle. Det er trangt nok i utgangspunktet og det ble ikke enklere av flere hundre syklister med følgebiler.

Veien opp til Stelviopasset er spennende allerede fra Trafoi og byr dessuten på spennende utsikt.

I dag er trafikken vesentlig roligere og mer avslappet. Den som har kjørt over her vet at svingene en ser på bildene bare er halve sannheten om Stelvio. Svingene starter nemlig allerede ved Trafoi, som ligger bare 5 km fra Stelvio- passet i luftlinje, men i kjørt distanse er det 13,5 km opp til selve passet. Trafoi ligger på 1540 meter over havet, så det er fortsatt drøyt 1200 meter før vi er helt oppe.

Nede i skogen er det ikke like tett mellom svingene som lengre oppe, men også her er svingene krevende nok og flere av dem nokså trange i forhold til å møte biler. Her må man være konsentrert hele tiden. Ettersom sikten i de fleste svingene er svært begrenset, er det ikke alltid mulig å holde den ideelle linjen inn i og gjennom svingen. Det gjelder også når du kommer opp i fjellet hvor svingene kommer tettere og er både krappere og brattere.

Vel oppe på selve passet tar vi en liten pause. Det går mest i suvenirer og gatemat. Men finner en en plass i sola er det god underholdning i å betrakte forbipasserende. Her er det spesialer både når det gjelder motorsykler, biler og syklister og hadde det ikke vært for at trangen til å kjøre videre tok overhånd kunne vi tilbrakt litt tid her uten å kjede oss.

Men vi skal videre. Det er knappe 3 km ned til vi skal ta av til høyre mot Sveits og Umbrail passet. Har du lyst på flere svinger kan du fortsette hovedveien retning Bormio ca. 7 km og du kommer til nydelige hårnåler som slynger seg ned fjellsiden. Totalt får du legge på ca. 16 km for denne avstikkeren, men den er absolutt verdt det hvis tidsskjemaet ikke sprekker.

Det er alltid folksomt på Stelvio, mange tiltrekkes av det det 2758 meter høye passet og den krevende veien opp dit.

For oss begynner det å bli langt på dag og vi stikker til høyre retning Sveits og Umbrail pass ved første anledning. I motsetning til Stelvios majestetiske og høye beliggenhet har du på følelsen av å komme ned i dalen til Umbrail selv om også det ligger på 2503 meter over havet.

Den italiensk/sveitsiske grensen går like bortenfor det høyeste punktet. Veien begynner ganske snart å tippe utfor bakke. Det er langt mellom hårnålsvingene og her oppe er veien bred og oversiktlig. Det blir en god smalere når du kommer litt lengre ned, og når du kommer ned i skogen får du ca. 3 km stødig grusvei.

Umbrailpasset med 2503 meteres høyde ligger i skyggen av Stelvio, men kjører du videre til Sveits får du underholdende kjøring.

Den siste nedstigningen går gjennom skogen i noen fantastiske hårnåler som gjør at du mister retningssansen helt. En liten stopp i de grønnkledde bakkene langs veien kan anbefales. Da vi kommer ut av skogen åpner den frodige Münstertal seg foran oss. Veien går gjennom Santa Maria hvor vi tar til venstre på kantonstrasse 28 retning Ofenpass (2149 m.o.h.).  Ofenpass er en parentes i forhold til tre passene vi allerede har kjørt i dag, og vi fortsetter til avkjøringen til Livigno og drøyt 3 km lange tunellen til Lago de Livigno. Like etter tunellen passerer vi inn i Italia igjen

Livigno er et lite taxfree paradis og vi benytter anledningen til å fylle bensintankene med billig bensin før vi begynner å se etter overnatting. Vi har ikke bestilt overnatting så vi bruker litt tid før vi er intallert på trivelige Garni Baita Cecilia i sentrum av Livigno. Med velstelte rom, garasje i kjelleren og overkommelige rompriser er dette en fin avslutning på en meget vellykket kjøredag. Selv om vi bare har tilbakelagt 240 km, føler vi at vi har fått brukt dagen fullt ut. Det virker som en evighet siden vi kjørte gjennom tåka på vei opp til Timmelsjoch.

Den siste biten av dagens etappe går langs Lago Livigno.

Les om tredje etappe av Alpeturen 2013 her: Sveitsiske pass!


NB! Google Maps kan endre en rute hvis den inkluderer en vei som er stengt (for eksempel vinterstengt) på det tidspunkt du ser på ruten.

Passo della Stelvio

Land: Italia. Høyde: 2758 m.o.h.

Veien over Stelviopasset ble bygd i løpet av fem år i perioden 1820 – 1825 og dagens vei følger den opprinnelige traseen. I alt har veien flere enn 70 hårnålsvinger, hvorav 48 er på den beryktede nordøst rampen.

Veiavgift: Det har vært snakk om å innføre veiavgift over Stelviopasset, men per 2016 er det fortsatt ikke realistert.

Veien dit:
Fra Merano følger du SS38 vestover. Fra Bormio følger du SS38 nordover forbi Umbrailpass avtaket. Du kan også komme til Stelviopasset fra Sveits. Ta av ved Santa Maria i Münstertal og kjør over Umbrailpasset.

Nyttige lenker:

Stelviopasset
Münstertal, Sveits
Livigno
Garni Baita Cecilia, Livigno